Granitt er i utgangspunktet en helt vanlig grovkornet bergart dannet av magma i dypet av jordskorpen. På fastlandet har den norske granitten gjerne en alder på 300–400 millioner år.

Men finnes det yngre granitt i Norge? Svaret er ja. Granitten er boret opp fra havbunnen utenfor Mørekysten. Funnet blir betegnet som både uventet og ekstremt sjeldent.

56 millioner år

– Nå har vi datert en granitt til å være så ung som 56 millioner år, forteller forsker Laurent Gernigon ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). 

Han beskriver funnet som spennende. Funnet ble gjort i tre borehull på Kolga-høyden. Det er rundt 300 kilometer ute i Norskehavet fra øya Smøla på Mørekysten. 

Sammen med en gruppe internasjonale forskere, har Gernigon nå presentert resultatet av arbeidet i det vitenskapelige tidsskriftet Terra Nova.

Slik fant forskerne granitten

Det var under et tokt i boreprogrammet International Ocean Discovery Program (IODP) i 2021 at granitten ble avdekket. I tre av kjernene fant forskere granitt som var dekket av yngre basaltstrømmer og mellomliggende sedimenter. Granitten er senere blitt erodert oppe på landjorda og utsatt for forvitring i tidsepoken eocen, for 37 millioner år siden.

I ett av borehullene ble granitten funnet så grunt som kun 15 meter under havbunnen på vel to kilometers havdyp. Et annet funn ble gjort mellom 148 og 175 meter under havbunnen.

Havbunnsspredning

– Oppdagelsen av granitten var en total overraskelse, sier Gernigon. 

Granitten ble dannet på et ekstremt grunt nivå av jordskorpen nær overgangen mellom kontinentalskorpen og havbunnsskorpen. Det skjedde da Nord-Amerika og Europa begynte å skli fra hverandre ved spredning av havbunnen for rundt 55 millioner år siden, forklarer han.

Seismiske undersøkelser før boringen antydet at forskerne ville finne vulkanske bergarter over tykke sedimentære lag. De kunne være mellom 145 til 56 millioner år gamle, i den geologiske tidsalderen fra kritt til paleocen.

– Vi ventet å finne sedimentære bergarter under basalten, men vi oppdaget altså overraskende nok denne granitten i stedet. Granitt stammer vanligvis fra kaledonsk eller prekambrisk grunnfjell i Norge. Foreløpig vet vi ikke hvordan vi kunne finne granitt så grunt i bassenget, sier Gernigon.

NGU har utviklet solid ekspertise i karakterisering av grunnfjell, blant annet gjennom de store forskningsprosjektene COOP og BASE. Det førstnevnte handler om  forholdet mellom land og hav i Nordsjøen og Midt-Norge. Det andre prosjektet har gitt ny kunnskap om landskap, alder og utvikling av forvitret grunnfjell på og utenfor Norges kyst.

Dateringer viser at granitten er dannet for 56 millioner år siden. Geofysiske data viser at det ligger avsetninger med lav tetthet under granitten. 

Forskerne konkluderer derfor med at den ikke kan tilhøre de eldre kaledonske bergartene som finnes på øyene Frøya og Smøla.

– Ekstremt sjeldent

I den vitenskapelige artikkelen diskuterer forskerne den geologiske utviklingen langs den midt-norske marginen nordvest for Mørekysten. 

Her ser de på hva som skjedde etter at kontinentene Laurentia (Nord-Amerika) og Baltika (Europa) støtte sammen og dannet den kaledonske fjellkjeden. De legger hovedvekt på starten av havbunnsspredningen.

Øystein Nordgulen er berggrunnsgeolog ved NGU og tidligere styreleder i boreprogrammet International Continental Drilling Program (ICDP). Det er landsidens versjon av IODP. 

Forskeren er svært overrasket over funnet:

– Det er ekstremt sjelden selv på verdensbasis å finne granittiske bergarter i et slikt miljø. Hvordan oppstår en granitt under slike betingelser? Det er et faglig interessant spørsmål som jeg regner med våre kolleger vil arbeide videre med. Vi er spente på svarene, sier han.

Omdannet over tid

Dateringer tyder på at granitten ble raskt avkjølt og omdannet for mellom 54 og 37 millioner år siden. 

– Dette tyder på at granitten var nær overflaten i en lang periode ved starten av havbunnsspredningen i Nord-Atlanteren.

Referanser:

Laurent Gernigon mfl.: Understanding Volcanic Margin Evolution through the Lens of Norway's Youngest Granite. Terra Nova, 2024. Sammendrag. Doi.org/10.1111/ter.12705

S. Planke mfl.: Mid-Norwegian Margin Magmatism and Paleoclimate Implications. Proceedings of the International Ocean Discovery Program. 396: College Station, TX., 2023.

Om ekspedisjonen

• Ekspedisjonen til International Ocean Discovery Program (IODP) 396 fant sted høsten 2021 i Norskehavet utenfor kysten av Midt-Norge.
• Målet for IODP-toktet var å forstå hvordan den store vulkanprovinsen i det nordøstlige Atlanterhavet ble dannet og hvordan vulkanismen førte til global oppvarming for 56 millioner år siden. Ved hjelp av boringer ble det blant annet samlet inn kjerneprøver av gamle lavastrømmer.
• Den midt-norske kontinentalmarginen – grensen mellom kontinentalskorpen og havbunnsskorpen – er en av de mest studerte i verden knyttet til vulkanske riftområder. I nær 300 millioner år rev og slet skorpene i hverandre før de brøt opp og begynte å drifte fra hverandre.
• Arbeidet er delvis finansiert av forskningsprosjektene Basement weathering and fracturing on- and offshore Norway (BASE) og Paleogene Basin Development on the Vøring and Møre Margins (PALMAR), av PDRILL-prosjektet og Crustal Onshore-Offshore Project (COOP), og med støtte fra US National Science Foundation.
  

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse

Norges geologiske undersøkelse er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges geologiske undersøkelse:

• 

  – Dette er viktig for vurdering av radonfare

• 

  Nytt kart avslører hvor fjellet er dårlig

• 

  Slik jakter geologene på mineralressurser

• 

  Fire nye norske steder på geologisk verdensliste

• 

  Isbreene smelter raskere enn vi trodde

• 

  Dette holder enorme mengder karbon på plass: Havbunnen utenfor Norge lagrer seks millioner tonn CO2 hvert år

Les flere saker laget av Norges geologiske undersøkelse her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER