Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.
Et kanadisk selskap har målt magnetiske, elektromagnetiske og radiometriske data fra Innlandet og behandlet dem med utstyr i et Piper Navajo-fly.(Foto: NGU)
Undersøkelser fra fly viser mye uran i Stange og Løten
Forskere har funnet høy konsentrasjon av uran i undergrunnen i deler av kommunene Stange og Løten. Grunnstoffet er kilde til radongass, som kan gi lungekreft.
Årsaken er etter alt å dømme alunskiferen, eller svartskiferen, som det finnes mye av i området.
– Svartskiferen i Løten har vi kjent til lenge. Den er også kartlagt
tidligere. Nå gjør nye geofysiske målinger fra fly at vi kan få en enda bedre
oversikt over områder med uranholdig alunskifer.
Det forklarer forsker Marie-Andrée Dumais ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
– I Stange og Løten ser vi også
at konsentrasjonene er til dels høye, sier hun.
Nedbrytning av uran
Uranholdig
alunskifer er en kilde til radongass. Den oppstår når uranet brytes ned. Den usynlige og luktfrie gassen kan bevege seg
gjennom porer og forkastninger i berget og løse seg opp i grunnvann.
– Radon er helt ufarlig utendørs. Men den kan samle seg i lukkede rom. For
eksempel i dårlig ventilerte kjellere. Gassen er den viktigste årsaken til
lungekreft blant ikke-røykere. Derfor er det viktig å kartlegge kildene,
forklarer Dumais.
Konsentrasjonene
av uran som nå er beregnet fra flymålinger, stemmer godt overens med resultater
fra analyser av jordprøver som er tatt i området.
– Det er lett å ta forholdsregler mot radon. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
anbefaler i første omgang at alle måler radonnivået i hjemmet.
Å måle radon er både enkelt og billig, sier Marie-Andrée Dumais.
Den beste
tiden for slike målinger er nå om vinteren.
Oversikt over området som nå er dekket med flymålte geofysiske data i Innlandet fylke.(Kart: NGU)
Store områder undersøkt
Data
om uran stammer fra resultatene som forskerne ved NGU nå har offentliggjort av geofysiske flymålinger i Innlandet i
2020–2022. Området som er undersøkt, strekker seg
fra øst for Randsfjorden til svenskegrensen. Det omfatter både Hamar, Gjøvik,
Lillehammer og Trysil.
De
nye geofysiske datasettene dekker 15.940 kvadratkilometer. Det vil si 67.900 kilometer flylinjer i
retning sørvest-nordøst. Datasettene har en oppløsning på 50 meter i den
sørlige delen og 100 meter i den nordlige delen.
Det kanadiske selskapet EON Geosciences har målt magnetiske,
elektromagnetiske og radiometriske data. De nye dataene er tilgjengelige på NGUs Geoscience-portal.
Piper Navajoen fløy over Innlandet for å måle magnetiske, elektromagnetiske og radiometriske data.(Illustrasjon: EON Geosciences)
Finner sprekker og svakheter
Magnetismen i bergartene er målt med magnetiske målinger som først og fremst er følsomme for jerninnholdet.
De radiometriske dataene gir
informasjon om konsentrasjonene av kalium, uran og thorium i de øverste 40–50
centimeterne av bakken.
De elektromagnetiske dataene henger sammen med berggrunnens elektriske
motstand. Denne motstanden er blant annet avhengig av vanninnhold. På den måten går det an å registrere sprekker og svakhetssoner i fjellet.
Annonse
– Når vi tolker disse dataene, blir vi kjent med de fysiske og kjemiske egenskapene til sedimentene og berggrunnen, opplyser Dumais.
Finner ny alunskifer
– Informasjonen er
avgjørende for geologisk feltkartlegging i arbeidet med å identifisere
bergarter og for å finne sprekkesoner og forkastninger, sier Dumais.
Ytterligere tolkning bidrar samtidig til å forstå geologiske prosesser.
– Mange
forskere er for eksempel opptatt av deformasjonen av den kaledonske fjellkjeden
og hvor dypt det er ned til grunnfjellet, forteller Dumais.
Den kaledonske fjellkjeden er en 400 millioner år gammel fjellkjede som strakte seg fra Irland og Skottland nordøstover gjennom Skandinavia og Spitsbergen.
Det er de elektromagnetiske dataene som er spesielt
nyttige for kartlegging av svartskifer. De nye dataene gjør at forskerne nå kan
peke ut nye områder som inneholder alunskifer.
