Landformer er geologiske formasjoner i landskapet. De er definert ut fra form og utseende og ut fra hvilke prosesser som har dannet dem.
Landformer omfatter for eksempel skuringsstriper, morenerygger, fjell og U-daler.
Tilstanden for 85 definerte landformer ble vurdert allerede i 2018. 28 av disse ble kategorisert etter reglene for rødlisting av natur. Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger og verdsetter per i dag fem av dem.
Eksempler på rødlistede landformer
Dødisgrop: En forsenkning i landskapet som er dannet ved at isrester ble begravd og senere smeltet. Dødisgroper finnes også langs aktive breer.
Jordpyramide: Høyreiste søyler eller bratte pyramider av svært kompakte jordmasser. Der har steiner på toppen beskyttet underliggende masser mot erosjon av regnvann.
Leirravine: En liten, skarpt V-formet dal i finkornet materiale, gravd ut av bekk eller elv.
Fossilt delta: Et delta som på grunn av landheving eller endra drenering ikke lenger er i kontakt med elv og vann. Det utvikler seg dermed ikke videre som delta.
Smått og stort
– Vi har sett nærmere på dødisgroper, jordpyramider, leirraviner, leirskredgroper og fossile deltaer.
Det forteller geolog og forsker Max Holthuis ved NGU.
Forsker Max Holthuis er en av dem som kartlegger sårbare landformer i Norge.(Foto: Privat)
– Av disse regner vi jordpyramider som kritisk truet og leirraviner og fossile deltaer som sårbare. Leirskredgroper og dødisgroper blir betegnet som nær truet, sier han.
Landformer inngår i Natur i Norge (NiN). Det er samfunnets felles verktøykasse for å beskrive natur på en enhetlig måte.
De fleste landformer er slett ikke relevante for rødlisting. Likevel er noen spesielt utsatt, redusert eller i en forverret tilstand. Det er på grunn av ikke-naturlige prosesser og inngrep.
Ravinelandskap i Nannestad. Det øverste bildet er fra 1949. Det nederste fra 2018. De fleste ravinene har blitt planert vekk og betraktes som sårbare landformer. Fra Hamre mfl. (2020).(Foto: Wilhelm Skappel (over) og Sverre Solberg (under))
Arealbruk og klima
– Eksempler på prosesser som danner landformer, er frost og isbreer, forvitring av berggrunnen, erosjon og rennende vann. De viktigste ikke-naturlige påvirkningene i vårt utvalg av rødlistede landformer er bakkeplanering, masseuttak og utbygging, opplyser Holthuis.
Selve kartleggingen er i hovedsak basert på flyfoto og høyoppløselige terrengmodeller. Landformene blir kartlagt som flater. Det gjør forskerne i stand til å regne ut hvor mye av landformene som er blitt påvirket eller som har gått tapt.
Kartene gir også et grunnlag for forskerne å vurdere utforming og tilstand for hvert enkelt objekt.
Landformene er videre verdivurdert. Det er etter en instruks for kartlegging utarbeidet av NGU, Miljødirektoratet og stiftelsen Norsk institutt for naturforskning (NINA).
I vurderingene tas det hensyn til nettopp hvordan landformene er utformet og i hvilken tilstand de er.
Geografisk utbredelse
Den nye karttjenesten er nå tilgjengelig. Den omfatter i første omgang deler av Akershus, Buskerud, Trøndelag, Telemark, Vestfold, områder rundt Oslo og noen steder i Møre og Romsdal.
Målet er at kartene gradvis skal utvides til å omfatte flere landformer og områder. Kartleggingen utføres av forskere ved NGU. Det skjer i et statlig samarbeid med Miljødirektoratet. Det er basert på Artsdatabankens liste over landformer der NGU også har vært med i utformingen.
Annonse
Foreløpig tar karttjenesten utgangspunkt i et utvalg av de rødlistede landformene som ble publisert i 2018. På lengre sikt vil karttjenesten inneholde flere landformer beskrevet i NiN. Det gjelder også landformer som ikke er rødlistet.
Det pågår nå en ny runde med vurderinger. De vil ligge til grunn for en ny rødliste i 2025. Samme prosess skal gjentas med fem–seks års mellomrom framover.
Skredgrop i Buvika i Trøndelag. Slike leirskredgroper beskrives som nær truet.(Foto: Inger-Lise Solberg / NGU)
Dødisgrop er en forsenkning i landskapet hvor isrester er begravd og senere smeltet. Disse betraktes som nær truet.(Foto: NGU)
Artsdatabanken har satt sammen ekspertgrupper. De gjennomfører vurderingene av ulike naturtyper. Det er alt fra ulike typer myrer, skoger og innsjøbunn, til landformer.
NGU leder ekspertgruppen som vurderer landformene. De er alle geologiske formasjoner.
– Den nye rødlisten blir publisert i løpet av året. Da blir også verdivurderingene i karttjenesten oppdatert, forteller forsker Anders Romundset ved NGU.
Fossile deltaer regnes som sårbare i norsk natur.(Foto: NGU)
Tillegges særlig vekt
– I de kartlagte områdene har vi funnet et stort antall landformer. De var ikke kjent fra tidligere kartlegginger. Det er viktig at vi nå får stedfestet disse med høy presisjon, sier forsker Max Holthuis.
Oversikt over fordelingen av landformer gjennom ny kartlegging kan brukes til temakart eller til analyser av flere geologiske problemstillinger.
Kartlegging av leirskredgroper kan for eksempel bidra med kunnskap om skred og landskapsutvikling.
Kartleggingen og verdivurderingene inngår i Miljødirektoratets arbeid med konsekvensutredning av reguleringsplaner og tiltak. Det er noe som er tillagt særlig vekt i arealplanlegging og -forvaltning.
