Nå har også tårnseilerne ankommet fra sine overvintringsplasser sør i Afrika. Mange tror fortsatt at tårnseileren er en svale, ikke minst fordi den inntil slutten av 1970-tallet het tårnsvale.

Det feilaktige navnet ble da rettet opp fordi dette langt fra er noen svale. Den ligner tilsynelatende på en svale, men seilerne er ei egen gruppe som ikke er i slekt med svalene.

Den eneste seilerarten her til lands er tårnseileren (Apus apus), som er en av cirka 100 arter i seilerfamilien. Den har helt utrolige flygeegenskaper og seilerne er kanskje den fuglegruppen som er best tilpasset et liv i lufta.

De oppholder seg i lufta mesteparten av tiden; de spiser insekter der, de parrer seg der og de kan sove der.

Har man en tårnseiler i handa, vil man se at føttene er sterkt tilbakedannet. De er ikke i stand til å sitte, de bruker foten mer til å klamre seg fast.

Det er grunnen til at vi aldri ser tårnseilere som sitter på for eksempel strømledninger, i motsetning til svalene. Derfor legges reiret alltid slik at de kan fly rett inn dit, for eksempel under takstein eller i sprekker i fjell.

En gang for mange år siden hørte jeg skrapelyder i ei stærkasse som hang på husveggen hjemme. Jeg fant en stige og klatret opp, og der lå det en tårnseiler på bunnen som ikke klarte å krabbe seg opp til hullet igjen på egen hånd.

Den hadde garantert lidd en ublid skjebne om jeg ikke hadde reddet den ut.

På en tur til Iran nylig så jeg foruten tårnseiler, tre andre seilerarter: gråseiler, alpeseiler  og småseiler. Alpeseileren hekker i Sør-Europa, er en god del større enn tårnseiler og er hvit på undersiden. Den sees av og til i Norge.

Tårnseileren tilhører slekten Apus og av de finnes det 16 arter. Sjøl har jeg enda til gode å få tatt et godt bilde av tårnseiler.