Blåstrupe (Luscinia svecica) finner vi gjerne i områdene rett over skoggrensa og helst i heier med mye vier.

Den er en svært vakker fugl som også synger fint, og noen ganger er vi så heldige å se den på trekket her i låglandet.

Navnet blåstrupe beskriver her, som så ofte ellers i fugleverdenen, utseende på hannen. Hunnen mangler nemlig den blå strupeflekken, og har i beste fall kun litt antydning til blått.

Hos nordeuropeiske fugler har hannene en rustrød strupeflekk midt inne i det blå feltet. Denne mangler eller er erstattet med en hvit flekk hos blåstrupene som hekker i resten av Europa.

Gjøken kom til Norge i mai.

Blåstrupe er en av de få artene i Norge som blir rammet av nettopp gjøken.

Gjøken legger som kjent eggene sine i andre arters reir - og blåstrupe og heipiplerke er de artene som oftest ender opp med å fostre opp gjøkens unger.

Blåstrupa tilhører fluesnapperfamilien som er en stor familie bestående av 274 arter.

Av disse er det 11 arter som utgjør Luscinia-slekten, og en av de nærmeste slektningene til blåstrupe er nattergal, som også er en Luscinia-art.

Den kommer jeg tilbake til seinere i sommer.