Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Det blir nå flere ryper i Norge
Rypebestanden i Norge har økt i perioden 2009–2020, viser beregninger gjort med nye modeller. For første gang er dataene fra Hønsefuglportalen analysert samlet.
I gjennomsnitt har tettheten av lirype økt i områdene som ble undersøkt. Forskerne har utviklet ulike modeller for å anslå hvor mye fugl som finnes.
Tallene viser en vekst i bestanden på omtrent 5 til 7 prosent per år i perioden 2009–2020, både totalt og for bestanden av hekkefugl.
Mange frivillige deltar med fuglehund for å telle fugl rundt om i Norge. De utfører såkalte linjetakseringer av lirype, de trasker i terrenget og teller og registrerer.
I Hønsefuglportalen registreres og lagres det aller meste av dataene fra disse takseringene.
Dette er et verktøy for den lokale og regionale jaktforvaltningen, men målet har hele tiden vært at dataene også skal kunne brukes til å beregne nasjonale trender i lirypebestanden.
Teller ikke likt alle steder
Metoden er med på å gi forskerne et best mulig kunnskapsgrunnlag når tilstanden i norsk natur skal vurderes på nasjonalt nivå.
– Derfor har vi utviklet modeller som tar høyde for at takseringsinnsatsen ikke er likt fordelt utover landet, sier forsker Erlend Birkeland Nilsen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Han mener at med rapporten Trender i størrelsen på den norske lirypebestanden i perioden 2009–2020, så har naturforskerne oppnådd gode anslag. Dette på tross av at de vet at det finnes mulige feilkilder.
Forskerne konkluderer med at det samlede datamaterialet i Hønsefuglportalen er godt egnet til å belyse trender i lirypebestanden. I rapporten understreker de at fortsatt kontinuerlig årlig overvåkning av bestanden er av avgjørende betydning for en kunnskapsbasert forvaltning av en art med stor økologisk og kulturell betydning.
Over 200 000 ryper er med
Forskerne brukt data som er samlet inn via linjetakseringsprogrammet for lirype, koordinert gjennom prosjektet Hønsefuglportalen. Mer enn 40 000 observasjoner av over 200 000 ryper er inkludert i analysene. Disse takseringene dekker hovedsakelig Østlandet, Midt-Norge og Nord-Norge.
– Finnmarkseiendommen og Statskog var de første som bidro til Hønsefuglportalen. Stadig flere offentlige og private grunneiere og rettighetshavere har sluttet seg til dette programmet, sier NINA-forsker Lars Rød-Eriksen.
Taksering med stående fuglehund langs forhåndsdefinerte linjer i terrenget har vist seg å være en god metode for å oppdage liryper. Kombinert med avstandsmetoden, på engelsk kalt distance sampling, gir slik taksering nøyaktige og presise estimater på tettheten av lirype.
Denne linjetakseringer av hønsefugl i Norge er organisert som et strukturert folkeforskningsprosjekt. Nettopp dette har stor betydning forskerne som skal analysere dataene. De får et unikt datamateriale for å beregne trender i bestanden
Trender svinger
Den nye modellen til forskerne tar blant annet høyde for at takseringsinnsatsen er ujevnt fordelt utover i landet.
Svingningene i bestanden av lirype har alltid fasinert naturforskere, jegere og andre naturinteresserte. Utover de kortsiktige svingningene er det også stor interesse knyttet til trender i bestandsstørrelsen som går over lengre tidsrom.
Selv om tidligere rapporter har pekt på en langsiktig nedgang i rypebestanden betyr ikke dette at trenden trenger å være lik for alle tidsperioder man vurderer.
Her har forskerne kun benyttet data fra perioden 2009–2020, og gjør ingen analyser av hvor stor rypebestanden sammenliknet med før denne perioden.
Trenger årlig overvåking
– Det samlede datamaterialet i Hønsefuglportalen er godt egnet til å belyse trender i lirypebestanden. Siden både trender og endringer i rypebestandene kan variere over tid, er det avgjørende at vi fortsetter med å overvåke lirypebestandene årlig for å belyse hvordan miljø- og klimaendringer påvirker dem.
– Gjennom det legger vi grunnlaget for en bærekraftig forvaltning av en art med stor økologisk og kulturell verdi, sier Lars Rød-Eriksen.
Taksering av ryper i Hønsefuglportalen
Hvor mye ryper er det i fjellet? Dette blir avgjort gjennom vurderinger, telling og observasjoner i august hvert år.
Det aller meste av såkalt linjetaksering i felt blir gjort av frivillige mannskaper, gjerne i følge av fuglehund. De går langs bestemte linjer i et definert terreng for å på avstand kunne beregne antall og tetthet av fugl i dette området.
Taksørene bør ha god kjennskap til bruk av kart og kompass og bruk av GPS. De må kunne skille li- og fjellrype og alders- og kjønnsbestemme ryper som letter på kortere eller lengre avstand.
Skal de taksere i skog, må de kunne arts- og kjønnsbestemme skogsfugl.
Data fra takseringene har siden 2013 blitt registrert i Hønsefuglportalen, som er driftet av Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Ut fra disse tallene, sammen med andre metoder, kan forskerne beregne antall fugl per kvadratkilometer i hvert område .
Referanse:
Erlend Birkeland Nilsen og Lars Rød-Eriksen: Trender i størrelsen på den norske lirypebestanden i perioden 2009-2020. Analyser basert på data fra Hønsefuglportalen, NINA Rapport;1869, 2020.
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?
-(002)-Viltkamera-%C2%A9-Lirypeprosjektet-i-Lierne-web.gif)
