I alle bransjer er det noen som ikke følger spillereglene og regelverket. De som tar snarveier og bryter loven.
I forskningen er dette jukserne. Forskere som pynter på resultatene sine eller fabrikkerer data som passer med hypotesene deres.
Det kan være fristende.
En studie med gode eller oppsiktsvekkende resultater kan gi forskere berømmelse, akademisk anerkjennelse og finansiering til videre forskning.
I Japan har en professor i biologi, Atsunori Kamiya, jukset, fastslår en komite på universitetet der han jobber. Det melder Retraction Watch.
Mente de kunne gjøre kreftbehandling bedre
Studien handler om brystkreft og er publisert i Nature, et av de mest kjente vitenskapelige tidsskriftene.
Forskningen ble gjort på mus som hadde fått transplantert brystkreftceller.
Forskerne hevdet at de fant noen fellestrekk i kreftcellene til pasienter med tilbakefall. Det kunne få betydning for behandlingen, mente de.
Resultatene fikk stor oppmerksomhet. Studien er sitert 153 ganger, det vil si at andre forskere har henvist til den i sine arbeider.
Ett år etter at studien var ferdig, oppsto mistankene om juks. Universitetet satte ned en komite som skulle undersøke saken.
Alt ble ødelagt i skjelvet
Komiteen ba, som er vanlig i slike saker, forskeren om å utlevere rådataene, altså tallene og notatene som ble gjort i laben under eksperimentene. De er grunnlaget for analysene som havner i den vitenskapelige artikkelen.
Kamiya kunne ikke levere forskningsdataene sine. Han hevdet at harddisken med alle notatene ble ødelagt i et jordskjelv , ifølge den japanske avisen Asahi Shimburn.
Papirdokumenter fantes heller ikke. Forskeren forklarte at flasker med kjemiske blandinger datt ut av kjøleskap og hyller i jordskjelvet. De havnet på papirene og ødela dem.
Komiteen ga seg ikke.
For få mus
De så på fakturaene for innkjøp av mus. De viste at det ble kjøpt inn færre mus enn det som var oppgitt i studien.
I tillegg så de på datoene på bildene i studien. Forskeren hevdet de var tatt med 60 dagers mellomrom, men datomerkingen viste at de var tatt samme dag.
Komiteen gikk også gjennom tall og figurer. De slo fast at det var 113 tilfeller av fabrikkerte data i den vitenskapelige artikkelen.
Dommen var hard.
Innrømmer slurv, men ikke juks
Jukset er så omfattende at det tyder på at Kamiya mangler all sans for forskningsetikk, skrev komiteen i rapporten.
Selv innrømmer forskeren slurv og uaktsom adferd, men nekter for juks. Han har ikke kommentert saken selv til japanske medier.
Når forskere blir beskyldt for juks, må de levere fra seg forskningsdataene, alle tall, logger og notater som er gjort underveis i eksperimenter og intervjuer.
Kamiya er ikke den første forskeren som hevder at forskningsdataene er forsvunnet.
Dataene er stjålet, tapt og ødelagt
To svenske forskere ble beskyldt for juks i en studie som tilsynelatende viste at abboryngel foretrakk å spise plast framfor mat. Det hemmet fiskens vekst og gjorde dem sårbare for gjedde.
Da de ble bedt om å levere forskningsdataene, så fortalte de at maskinen de lå på, var blitt stjålet fra en bil.
Heller ikke disse forskerne ble trodd, og studien ble trukket tilbake.
I en sak om mulig juks ved NMBU ble også granskingen problematisk på grunn av tapte data. Forskeren fortalte at forskningsdataene lå på en minnepinne som ble ødelagt i en bilulykke.
Denne saken endte med at en vitenskapelig artikkel ble trukket tilbake, mens det ikke var mulig å finne juks i de øvrige artiklene i doktorgraden.
En amerikansk dinosaurus-forsker forklarte at dataene hans var samlet inn av en annen forsker, som var død. Dermed var det umulig å få tak i dataene.
Uten sikkerhetskopi
Andre forskere som er beskyldt for juks, hevder de har mistet dataene ved flytting eller slettet dem ved et uhell.
Det er noen fellestrekk ved forklaringene om tapte data. De forsvinner etter at forskerne har publisert artiklene sine. Forskerne har ikke tatt sikkerhetskopier, til tross for at de jobbet i flere år med studien.
De har heller ikke lagret dataene sine på arbeidsplassens servere.
Selvsagt finnes det forskere med dårlige datarutiner og uflaks, men slike forklaringer hjelper dem ikke. Det styrker heller mistankene om juks.
Tidligere var forskningsdataene noe
hver enkelt forsker selv satt på. Slik er det ofte fortsatt i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Men i naturvitenskap og
medisin har de fleste universiteter og forskningsinstitusjonene strenge retningslinjer for oppbevaring
av dataene. Ikke bare for at de skal kunne etterprøves, men også for at andre
forskere skal kunne bruke dataene.
De siste årene har det også blitt stadig flere
tidsskrifter som krever at forskningsdataene skal være offentlig tilgjengelige.
Studiene blir brukt mens de granskes
Den japanske forskerens studie ble publisert i 2019. Granskerne startet i 2020. Først nå, i 2023, kommer rapporten som slår fast juks.
I saken på NMBU tok det hele ni år før saken ble avsluttet.
Når granskingen tar så lang tid, blir skadevirkningene større.
Forskere siterer hverandres arbeid, bygger videre på det, velger tema, metode og studiedesign på bakgrunn av resultater i andre studier.
Det er vanskelig å måle konsekvensene av en studie der resultatene bygger på falske data.
Den japanske forskeren er kjent, og studien er sitert mange ganger. Den kan ha ført andre forskere på villspor og dermed kostet dem tid og penger.
Studien handler om behandling av kreft - og kan i ytterste konsekvens føre til feilbehandling.
Fortsatt ikke trukket tilbake
Det er ikke kjent hvilke konsekvenser jukset får for Atsunori Kamiya selv.
Det er svært sjelden jukseforskere blir anmeldt til politiet og får straff i rettssystemet. Men de kan miste jobben eller bli utestengt fra forskning for en periode. De taper også troverdighet og status i akademia.
Det som i alle fall skal skje, er at tidsskriftet der studien er publisert, trekker den tilbake. Da blir den merket som ugyldig grunnet vitenskapelig uredelighet, juks eller forfalskede data.
Det har tidsskriftet Nature Neuroscience, som publiserte Kamikyas studie, ennå ikke gjort. Men redaktørene melder at de jobber med saken, ifølge Retraction Watch.
Dermed er det mulig at kreftforskere rundt om i verden fortsatt bruker studien i sitt arbeid.
