Nye resultater innen dinosaurforskningen er stort. Både innenfor og utenfor forskerverden er det stor interesse for de store dyrene som en gang levde på jorda.
Da den kjempedigre meteoritten slo ned i Mexico for 65 millioner år siden, oppsto jordskjelv, flodbølger og flom. Dinosaurene ble utryddet i kaoset.
En svensk forsker kom i fjor med oppsiktsvekkende resultater om denne begivenheten.
Melanie During undersøkte fossiler av fisk i området Tanis i Nord-Dakota, USA. Stedet har massevis av forstenede rester etter planter, fisk, dyr og dinosaurer som døde og ble begravet i en stor flom rett etter meteorittnedslaget.
Melanie During fra Uppsala universitet og forskergruppen hennes fant ut når fiskene hadde dødd. Det skjedde på våren.
Dette var hittil ukjent. Et helt nytt funn. During og kollegaene skulle bli de første til å angi når på året masseutryddelsen av dinosaurer fant sted.
Det skjedde ikke.
Best å være først
Det er viktig for forskere å komme først. Ofte er det flere som forsker på samme ting, som for eksempel vaksiner mot koronaviruset, kreftmedisiner eller et arkeologisk funn.
De som er først ute med et resultat, får mest oppmerksomhet.
De får mest akademisk anerkjennelse og kanskje navnet sitt på en ny art. Det kan også være lønnsomt å komme først. Oppmerksomheten kan gi dem nye forskningsmidler, invitasjoner til spennende prosjekter og - på fagfelt som medisin - store personlige inntekter.
Melanie During sendte resultatene fra studien sin til tidsskriftet Nature i fjor sommer. Vitenskapelig publisering tar tid. Studien skal leses og vurderes av andre kollegaer og redaktør, før den blir til en vitenskapelig artikkel.
Mens Durings studie var i denne prosessen, skjedde det som har skapt konflikt.
Publiserte først
Plutselig dukket det opp en annen vitenskapelig studie med akkurat det samme resultatet. En annen paleontolog, Robert A. DePalma, lanserte våren som tidspunktet for masseutryddelsen i en artikkel i Scientific Reports.
Han hadde også undersøkt fisk, men med andre data enn svenske During. Hans artikkel kom to og en halv måned før Durings ble publisert.
Dette likte Melanie During dårlig.
Som regel samarbeider forskere. Nye resultater blir publisert som felles innsats. Men During var ikke klar over at tidligere samarbeidspartner DePalma var i ferd med å publisere samme funn fra analyser av samme fisk fra samme sted.
Saken handler ikke bare om kappløp og mangel på kommunikasjon mellom to forskere.
Nå hevder During at DePalma har forfalsket dataene sine, ifølge tidsskriftet Science.
Dårlige bilder, krøllete utskrifter
During og flere andre forskere sjekket DePalmas underlagsmateriale etter at de fikk det fra tidsskriftet. Det er for mye som ikke stemmer, mener de.
Materialet kom ikke i datafiler som ventet. Det besto av dårlige bilder av krøllede utskrifter. Det er svært uvanlig når det er brukt moderne vitenskapelige instrumenter, mener During.
Bildene manglet dato og nummerering. Det er store avvik i tall og diagrammer.
DePalma har ikke levert utregningene sine i datafiler. Han har ikke forklart metodene han har brukt eller oppgitt hvilket laboratorium som gjorde analysene av fiskefossilene, ifølge During og kollegaene.
DePalma benekter at han har fusket med dataene.
– Har aldri fabrikkert data
Han uttaler til Science at han verken nå eller før har fabrikkert prøver og data for å få dem til å passe til et ønsket resultat eller til resultatene til en annen forskergruppe.
DePalma forteller at han publiserte sin artikkel, fordi de ikke kunne bli enige om å sende inn resultatene sammen.
Når det gjelder manglende rådata, forklarer han at han brukte data som ble samlet inn av en annen paleontolog. Denne forskeren kan ingen spørre, for han døde av hjertesvikt i 2017.
Da Science først skrev om juksepåstandene, tok de kontakt med uavhengige forskere. De er enige i at det er flere mistenkelige avvik i DePalmas vitenskapelige artikkel.
– Det er noe rart her som trenger en forklaring. Om de leverer rådataene, så kan det kanskje forklares med slurv. Hvis ikke, så er fusk på dagsorden, sa en av de uavhengige forskerne til Science.
Offentlige anklager
Forskere ønsker sjelden offentlig oppmerksomhet rundt mulig juks.
During prøvde derfor først å få redaktørene i tidsskriftet som publiserte DePalmas artikkel, til å gjøre noe. Det førte ikke fram.
Nylig gikk hun og kollegaene offentlig ut med anklagene om fusk. De har publisert en kommentar til DePalmas artikkel, der de går gjennom mangler og avvik.
Det fikk redaktørene i the Scientific Report til å reagere. Nå - ett år etter artikkelen ble publisert - har de lagt til en merknad. De skriver at det har blitt stilt spørsmål ved dataenes troverdighet og at de undersøker saken.
Om det er fabrikkert data i studien om dinosaurenes død, er det ikke første gang forskere har manipulert eller trikset med tall. Det kan være fristende å gjøre snarveier.
Der de fleste forskere trofast følger vitenskapens strenge krav, er det noen som tar sjansen på uredelige snarveier.
Også i Norge har vi hatt noen slike saker.
Ting tar tid
Den mest kjente er fra 2006 da forsker ved Radiumhospitalet og Universitetet i Oslo, Jon Sudbø, ble tatt for å fabrikkere data.
I en grisestudie fra en forsker på NMBU ble tall endret for å passe til resultatene. Den vitenskapelige artikkelen ble trukket tilbake, og arbeidet stemplet som vitenskapelig uredelighet. Det førte til ni års gransking av forskerens øvrige arbeider, som ble vanskelig fordi rådataene manglet.
Det er sikkert kjedelig når dataene du møysommelig har samlet inn, ikke viser noe særlig av resultater. Om du fikser på noen tall, blir resultatene mer interessante eller spektakulære. Du får mer oppmerksomhet, men kan også bli tatt.
Forskere som blir avslørt, får verken straff eller bøter. Men artiklene deres blir trukket tilbake, og de vil slite med å få ny tillit og forskningsmidler.
Det gjenstår å se om DePalma leverer rådataene til artikkelen som kom ut i desember 2021. Først da kan andre forskere kontrollere dem. Da får vi vite om tallene er fabrikkert eller om de holder vann.
Men alt tar tid i forskningens verden. Også det å avsløre juks.
