I følge psykolog Oddgeir Friborg er stress bra for barn, men de skal ikke oppleve at de ikke mestrer hverdagen.
En plutselig endret adferd kan være et tegn på at barn føler at stress blir en belastning.
Ifølge spesialpedagog og forfatter av boka ”Om barn och stress – och vad vi kan göra åt det” , Ylva Ellneby, er aggressivitet et tegn på stress hos barn.
Hvis barnet også endrer sin matvaner radikalt, gjennom å trøstespise eller vise dårlig appetitt, er det som oftest et tegn på at noe ikke er som det skal.
Et annet tegn kan være at barnet begynner å sove dårlig eller har mange mareritt. Når et barn får problemer med å konsentrere seg, opplever stor trøtthet eller mister livsgleden, bør det tolkes som et rop om hjelp.
I noen perioder av et barns liv er de mer sårbare for stress - for eksempel i trassalderen og i puberteten.
En endret adferd hos barn bør alltid ses som et signal på at noe er galt og at de kan ha problemer.
Fysiske stressymptomer kan være: • Magesmerter • Diaré • Forstoppelse • Eksem • Astma • Sår og skader i tannkjøttet • Biteskader i kinnene/leppene • Tanngnissing • Låsning i kjevene • Hodepine • Allergier • Øresus • Ledd- og muskelverk
Fagfolk skiller mellom positiv og negativt stress.
Positivt stress er det barnet opplever når det blir stilt overfor krav som er tilpasset dets utvikling, alder og evner, og dets fysiske og psykiske tilstand her og nå.
Barnet blir derimot stresset på negativt vis når det stilles for krav som ikke er tilpasset dets forutsetninger.
Det uheldige stresset kan være godt kamuflert og derfor vanskelig å gjenkjenne. Da er det viktig å ha i bakhodet noen viktige punkter.
• Er barnet friskt? Stress kan føre til sykdom, men sykdom kan også føre til stress.
• Er det noe i veien med barnets syn og hørsel? Det er stressende for et barn å høre og se dårlig.
• Er barnet sent utviklet? Et sent utviklet barn utsettes ofte for større krav enn det klarer å leve opp til.
• Sover og spiser barnet tilfredsstillende? Lite næringsrik mat kan gjøre barnet frustrert og trøtt, og det klarer ikke å hamle opp med hverdagens utfordringer.
(Kilde: Doktor Online)
I en verden der alle fokuserer på det negative ved stress, går psykolog Oddgeir Friborg motsatt vei.
Han mener stress er sunt, spesielt for barn.
– Alle trenger å oppleve stress. Det er da man lærer å løse utfordringer, man øker sin kunnskap og tilegner seg nye ferdigheter. Også barn bør få oppleve stress, sier Friborg, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø.
Friborg har tatt doktorgrad i psykologisk motstandskraft, såkalt resiliens, med fokus på faktorer som beskytter og fremmer mental helse. Han mener barn i dag blir alt for skjermet av sine foreldre.
– Man kan sammenligne stress med vaksiner som gir deg motstandskraft. Så lenge stresset er innenfor det spekteret man kan tåle, så er stress sunt, forklarer han og kaller enkelte av dagens foreldre for curlingforeldre.
Det vil si at foreldre koster åpen vei uten hindringer for sine barn. Han liker ikke den utviklingen. Barn trenger nemlig å møte på humper og motstand.
Psykolog Oddgeir Friborg ved Universitetet i Tromsø mener barn kommer styrket ut av å oppleve stress i barndommen.
Må pushe barna
– Har man for eksempel barn som er sky eller sjenert og som vil trekke seg unna barn i lek, må de bli pushet på en støttende, men myndig måte. Foreldre kan ikke tilrettelegge alt for barna.
– Lærer barn i tidlig alder å overvinne sjenansen, vil de utvikle trygghet og en følelse av å mestre sosiale situasjoner, sier han og trekker inn flere eksempler.
– Foreldre er også redde for at barn skal komme i konflikter. Krangler barn med venner eller søsken, er det lurt å tillate dem konfliktene. La barna prøve å løse dem selv, det vokser de på, erklærer han.
– Det er også snakk om at barn som ikke liker å prate fremfor medelever på skolen kan slippe dette, men er det riktig? Det er helt klart riktig å pushe dem, for de må lære å mestre dette.
– Dette vil bygge opp barnas mestringskompetanse, og de vil stå rustet til å takle utfordringene de møter videre i livet. Hvis man ikke har lært å møte stress og konflikter, hvordan skal du klare å håndtere dem når du blir voksen? spør han.
Må se grensen
Men det er ett tydelig “men” ved det å pushe ungene til å gjøre ting som forårsaker stress.
– Den som pusher MÅ vite grensen. Man skal ha fokus på å utvikle barnas psykologiske motstandsstyrke, ikke rive den ned, så da må man vite hvor grensen går. Foreldre må legge til rette for at mestring er mulig, det er viktig.
– Barna skal jo bygges opp! Det gjøres best ved å vise forståelse for barnets følelser, og å gi støttende og konkrete råd.
Friborg har forsket på stress og han forteller at de som takler stress har en bedre subjektiv helse og de ser mer optimistisk på livet.
– Barn må lære å håndtere stress. De som kan takle stress i hverdagen har mindre plager og ”vondter”. Stressede personer retter større oppmerksomhet på alt som er galt, og det er jo helt naturlig.
Annonse
– Føler kroppen en fare, identifiserer den faren. Hjernen er utviklet til å være mer oppmerksom på det negative, og man kommer inn i en negativ spiral.
Friborg legger til at de som ikke takler stress spiser generelt mer usunt. De får en mer usunn livsstil – spiser fetere mat, drikker mer eller trener mindre. Dermed fører stress indirekte til dårlig helse både psykisk og mentalt.
Positive faktorer
Takler man ikke stress, så kan det være direkte sykdomsfremkallende.
– De som ikke klarer å håndtere stress, og som ikke klarer å løse oppgavene de har, kan føle seg hjelpeløse. Stresshormonene øker, og dette kan være sykdomsfremkallende.
– Blodtrykket stiger, man kan over tid utvikle diabetes og svekking i muskelfibre. Det kan påvirke læring, hemme vekst, svekke immunforsvaret og medføre saktere tilfriskning etter sykdommer eller infeksjoner, ramser Friborg opp.
Han mener derimot det er sunt å takle stress.
– Å takle stress frigjør masse positive emosjoner. Lysten til å lære mer øker. Mennesker som mestrer stress har enklere for å glemme det negative og vonde, de kommer seg enklere videre i livet.
– Barna må læres opp til å takle stress og utfordringer i hverdagen. Det vil styrke dem.
Motstandsdyktighet
Ifølge Oddgeir Friborg så finnes det faktorer som gjør oss motstandsdyktig til stress.
– Man må utvikle personlige ferdigheter og ressurser som gir en følelse av kontroll og mening. Det er også viktig med sosial kompetanse. Mennesker som opplever seg mer sosialt kompetente, mestrer stress bedre.
Annonse
– Trolig fordi de har lettere for å snakke med andre om problemene. Er du sosialt kompetent, er du rustet til å regulere ned stresset, kommenterer Friborg.
Andre beskyttende faktorer som gjør deg motstandsdyktig er familieressurser.
– Samholdet i familien er viktig. Har familien konflikter og dårlig samhold, takler man stress dårligere. Andre former for sosiale ressurser blir da ekstra viktig, slik som venner eller andre i storfamilien.
– Man skal dyrke gode vennskap. Man trenger ikke å ha mange venner, men det er viktig med noen få man kan lene seg på i livskriser, avslutter Oddgeir Friborg.
