Cyprian N. Maro grunnla EMIMA i 2001, som en liten, frivillig ungdomsorganisasjon med fotballlag for gutter og jenter, i de fattigste samfunnene i Dar es Salaam, den største byen i Tanzania.

Gjennom fotball og andre aktiviteter håper organisasjonen å spre livreddende kunnskap om hiv og aids.

I sin doktorgrad har Maro nå funnet at strategien virker. Metoden med bevegelsesleker som pedagogisk grep har også vakt interesse utover fotballbanen i Tanzania.

Betydelig bedre kunnskaper

Idrett og undervisning, utført av jevnaldrende trenere, kan bidra til økt kunnskap og bedrede holdninger, viser Maros doktorgrad, som er avlagt ved Norges Idrettshøgskole.

Etter åtte uker i EMIMA-programmet, oppnådde ungdommene som spilte pedagogisk fotball betydelig bedre kunnskaper og holdninger, sammenlignet med barna i kontrollgruppen, som kun fikk skoleundervisning.

Forskningsprosjektet demonstrerer at bruk av jevnaldrende som trenere i en idrettssammenheng er en effektiv metode for å formidle informasjon og ferdigheter til risikoutsatt ungdom.

Ungdommene som spilte pedagogisk fotball utgjorde to ulike fotballag. De møttes etter skoletid, tre dager i uken, i åtte uker. Da ble fotballtrening, hiv-undervisning og andre aktiviteter utøvd i skjønn forening.

Driblet inn kunnskap

For eksempel driblet ungdommene fotballene rundt kjegler. Hver gang en av kjeglene ble veltet, fikk spilleren vite at nettopp den kjeglen var blodsøl, en brukt sprøytepiss, sex uten kondom, eller et barberblad som var lånt av en kamerat.

”Hvorfor holdt du deg ikke unna, vet du ikke at du kan få HIV-smitte?” ville en av treningskameratene spørre. Den uheldige måtte så forklare hvorfor han hadde gjort noe risikabelt, og hvordan han kunne unngå smitte.

Dette var én av mange typer aktiviteter som ble benyttet i intervensjonen.

Maro forteller at ungdommene tok med det de lærte og fortalte det videre til foreldre, søsken, venner og andre. Deltagerne i prosjektet bidro altså til at kunnskapen også nådde frem til befolkningen utenom prosjektet.

- Kan redusere risikoen

Metoden kan på en effektiv måte øke læring og kunnskap om tiltak og handlinger for å redusere risikoen for HIV/AIDS-infeksjon hos ungdommene, konkluderer Maro.

Metodikken vakt interesse andre steder, og skal for eksempel læres av framtidas gymlærere i Norge.

Hovedhensikten med avhandlingen var å undersøke hvor effektivt utdanningsopplegget til EMIMA er for å beskytte mot AIDS, når det presenteres av jevnaldrende, i en idrettskontekst.

Et underordnet mål var å undersøke effekten av en motivasjonsstrategi for å bedre opplæringseffekten. Resultatene viser at motivasjonsstrategier er nyttige for å bedre effektiviteten av slike intervensjoner.

Skoleundervisning til liten hjelp

Avhandlingen beskriver et kvasi-eksperimentelt prosjekt som inkluderte fire grupper – to intervensjonsgrupper og to kontrollgrupper, med 764 barn i alderen 12 til 15 år.

Ett hundre spesialopplærte ”peer coaches” deltok i studien.

Funnene i avhandlingen viser at ungdommene ved starten av studien var risikoutsatt for hiv/aids, fordi de hadde begrensede kunnskaper, ferdigheter og holdninger.

Avhandlingen viser videre at strategiene som er vanlige å bruke i forebyggende arbeid mot hiv/aids blant barn og unge i skolene i Tanzania, ikke har optimal effekt:

Barna som fikk undervisning i skolen hadde like svake kunnskaper og holdninger som gatebarn.

Jenter mer utsatt enn gutter

Avhandlingen viser også at kjønn er en risikofaktor for hiv/aids. Å endre kjønnsrollenormer og fremme likestilling mellom kjønnene, er en viktig strategi for å hindre hiv/aids infeksjoner.

Studien viste at jentene ikke nådde et like høyt nivå som guttene når det gjaldt kunnskap og ferdigheter. Dette skyldes trolig at metodikken i stor utstrekning var tilpasset bedre for gutter, ved bruk av fotball, informasjon om kondomer og lignende.

Fremtidig forskning bør ta hensyn til kulturelt betingede kjønnsroller og anvende kjønnssensitive intervensjoner og forskningsmetoder i miljøer med aktiviteter som er attraktive for ungdom, slik som idrett, konkluderer Maro.