Screening gjør utposning av hovedpulsåren mindre farlig
Hvis en utposning på hovedpulsåren sprekker, er faren for å dø i løpet av få minutter stor. En ny undersøkelse viser at screening kan halvere dødeligheten.
Kunnskapssenteret for helsetjenesten iFolkehelseinstituttet
Svekkelse i bukdelen av hovedpulsåren, som resulterer i en unormal utposning.
Jo større denne utposningen er, desto større er risikoen for at den sprekker. Hvis det skjer, er det livstruende og krever akutt operasjon.
Screening for abdominale aortaaneurismer skjer vanligvis ved bruk av ultralyd, og skal identifisere individer med høy risiko,altså de som har utposninger over en viss kritisk størrelse.
Disse får tilbud om en preventiv operasjon som forebygger at aneurismet sprekker. Resultatene av slike operasjoner er meget gode.
I Norge utføres det cirka 800 aneurisme-operasjoner hvert år.
Flere europeiske land har innført screening for å avdekke slike aneurismer, som er utposninger av bukdelen av hovedpulsåren, også kalt abdominalt aortaaneurisme eller AAA-screening.
Men Norge er ikke blant dem. Dette til tross for at ny forskning viser at dødelighet forårsaket av abdominalt hos menn over 65 år bortimot blir halvert ved screening. Både på kort og lang sikt.
Forskerne har basert seg på resultater fra en metodevurdering fra et europeisk samarbeid Kunnskapssenteret har deltatt i (EUnetHTA).
Dokumentasjonen viser ingen tilsvarende effekt hos kvinner, men resultatene er usikre.
- Her trengs det mer forskning, sier prosjektleder og forsker Katrine Bjørnebek Frønsdal ved Kunnskapssenteret.
Sikkerhet ved inngrep
En screening innebærer alt fra intervju og ultralyd til en eventuell operasjon.
Det er hovedsakelig i det kirurgiske inngrepet at screening utgjør en risiko, selv om den er liten.
Her spiller for eksempel størrelse på sykehus og hvor mange aneurisme-operasjoner som blir utført per år en rolle når det gjelder sikkerhet.
- Nivået av spesialisering innen karkirurgi hos legene har også noe å si for sikkerheten, sier Frønsdal.
AAA-screening i Norge
Forekomst av abdominalt aortaaneurisme påvirkes av livsstil, som for eksempel røyking.
- Siden endring i livsstil blant befolkningen skjer raskt, er det viktig å følge med i utviklingen for å kunne avgjøre om et eventuelt screeningprogram burde innføres i Norge, avslutter Frønsdal.