HPV-vaksine hjelper voksne kvinner

Vaksinen mot livmorhalskreft har effekt også på eldre kvinner, selv om de har vært smittet av HPV-viruset tidligere.

Published
 (Foto: iStockphoto)
(Foto: iStockphoto)

Ny forskning, blant annet fra Spania og Korea, avkrefter mange av mytene rundt HPV-vaksinen, ifølge norsk ekspert.

– Det er ikke slik at bare 12 år gamle jenter har effekt av HPV-vaksinen. Det er ikke for sent å ta vaksinen dersom man tidligere har vært smittet av HPV-viruset eller er blitt seksuelt aktiv.

– Det er heller ikke slik at det skal være for sent å ta vaksinen dersom man allerede har fått påvist celleforandringer, forteller overlege Sveinung Wergeland Sørbye ved avdeling for klinisk patologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Studiene viser at også kvinner i alderen 20 til 45 har svært god effekt av HPV-vaksinen, som beskytter mot en gruppe svært vanlige, seksuelt overførbare virus som kan forårsake livmorhalskreft. Alle kvinnene som deltok i studiene var også seksuelt aktive, noe som heller ikke viste seg å være et hinder.

I den koreanske studien deltok totalt 737 kvinner i aldersgruppen 20-45 år. Alle hadde fått påvist celleforandringer og 360 av disse fikk HPV-vaksinen. Bare ni av dem opplevde å få celleforandringer tilbake etter behandling, mens i den ikke-vaksinerte gruppen fikk 27 kvinner påvist tilbakefall.

Selv om vaksinen ikke kurerer etablerte celleforandringer, så reduserer den klart risikoen for nye celleforandringer etter fjerning av vev, forteller Sørbye.

– Forhindrer ny infeksjon

Ifølge ham er en annen myte er at dersom man vaksinerer seg mot HPV-typene 16 og 18, vil andre HPV-typer stå klare til å overta og å lage like mange celleforandringer som før.

– Derimot viser forskningen at HPV-vaksinen har størst forebyggende effekt mot celleforandringer forårsaket av HPV-type 16 og 18, men også kvinner med celleforandringer forårsaket av andre HPV- typer fikk redusert risiko for nye forandringer etter behandling, forklarer Sørbye.

Alle kvinnene i studiene var også smittet av HPV-viruset. Selv om vaksinen ikke kurerer en pågående HPV-infeksjon, så viser det seg at den reduserer risikoen for nye infeksjoner.

– I dag vet vi at kroppen selv, i 90 prosent av tilfellene, klarer å bekjempe en HPV-infeksjon i løpet av 6 til 24 måneder. Derfor er det, etter to år, bare rundt ti prosent som har viruset fremdeles. Vaksinen hjelper ikke kroppen med å kvitte seg med viruset, men kan forhindre at du får ny infeksjon senere, sier Sørbye.

I Norge får bare jenter på 7. klassetrinn tilbud om gratis HPV-vaksine. Det har de gjort, som en del av barnevaksinasjonsprogrammet, siden høsten 2009.

– Jeg tror det vil være samfunnsøkonomisk å tilby gratis vaksine også til eldre årskull, slik som i resten av Norden. Hvis det er kostnadseffektivt å vaksinere ett årskull, så er det også kostnadseffektivt å vaksinere ti. Kan vi forebygge 150 tilfeller av kreft per årskull som vaksineres, så vil vi kunne forebygge 1500 tilfeller av kreft ved å vaksinere ti årskull, forteller Sørbye.

Klandrer legene

I Norge har det, siden 1995, blitt anbefalt at alle kvinner i alderen 25 til 69 år skal ta celleprøver hvert tredje år for å forebygge livmorhalskreft. Screeningsprogrammet har trolig halvert antall tilfeller av livmorhalskreft.

– Screening alene er ikke godt nok, og HPV-vaksinen reduserer heller ikke bare antall krefttilfeller, men forebygger også flere forstadier og kjønnsvorter. Rundt ti prosent av alle kvinner i Norge blir behandlet for celleforandringer en eller annen gang i livet.

Halvparten av disse får fjernet vev før de er 35 år, og dette øker risikoen for premature fødsler og senaborter, utdyper Sørbye.

Ifølge ham er det i de siste årene er det observert en økning på rundt 30 prosent i antall tilfeller av livmorhalskreft blant kvinner under 40.

– Det ser ut til at mange leger ikke skjønner nytten av å vaksinere flere årskull enn 12 år gamle jenter, fordi de tror på myten om at vaksinen ikke har effekt dersom man er seksuelt aktiv. Kreftregisteret undersøkte også hvorfor kvinner, som har fått påvist unormale celleprøver, ikke ble utredet videre hos gynekolog, og så at i en tredjedel av tilfellene skyltes dette at legen hadde glemt å informere kvinnen om unormale prøvesvar, sier Sørbye.

Nest høyest i Norden

Han viser til nye tall fra NORDCAN (Association of the Nordic Cancer Registries) som viser at med unntak av Danmark ligger Norge høyest i Norden når det gjelder forekomst av livmorhalskreft.

– I Norge har gjennomsnittlig 9,6 kvinner, per 100 000, fått livmorhalskreft i tidsrommet 2006 til 2010. Det tilsvarende tallet, i samme tidsrom, for hele Norden er bare 7,5. Dette skyldes ikke dårlig vaksinedekning i Norge sammenlignet med andre land i Skandinavia, men at våre naboland startet organisert screening langt tidligere enn oss, forteller Sørbye.

Ifølge ham tar det rundt 20 til 30 år før vi kan si noe sikkert om utviklingen av antall tilfeller av livmorhalskreft, siden vi ikke startet med HPV-vaksinering før skoleåret 2009/2010 og bare gir gratis vaksine til 12 år gamle jenter.

– Derimot ser vi nå en klar forbedring i vaksinedekningen blant jenter i 7. klasse. Ved oppstart var den under 70 prosent, men nå ser den ut til å kommer over 80 prosent – iallfall på første dose. Til tross for dette tror jeg at å fortsetter med bare å vaksinere 12-åringer vil få negative konsekvenser for kreftutviklingen i landet. Det vil være dumt å sakke enda mer akterut sammenlignet med våre naboland, spesielt når det gjelder å forebygge kreft, slår Sørbye fast.

Referanser:

Khang m.fl: Vaccination with the quadrivalent HPV vaccine after treatment may be considered in preventing recurrence of CIN2-3, Gynecologic Oncology, 2013

Castellsague m.fl: The qHPV vaccine demonstrated high efficacy, immunogenicity, and acceptable safety in women aged 24-45 years, regardless of previous exposure to HPV vaccine type, British Journal of Cancer, 2011