Se så fin torskeyngel! Leder for torskeavlsprogrammet, Atle Mortensen, og leder for forskningsstasjonen, Tove K. Hansen, er stolt over å ha vist at potensielt all torsk kan overleve yngelfasen når alt klaffer. (Foto: Lars Åke Andersen, Nofima)
Torskeyngel slår alle rekordar
For ti år siden overlevde bare én prosent av torskeyngelen som forskerne avlet fram. Etter en serie med forbedringer har i år 33 prosent klart seg gjennom de første 80 dagene etter klekking.
Aldri har overlevelsen vært så høy blant torskeyngelen til matforskningsinstituttet Nofima, som driver det nasjonale torskeavlsprogrammet. Forskere har nå avlet gjennom tre generasjoner.
I årets produksjon klaffet det. Da torsken var gjennom de mest kritiske fasene 80 dager etter klekking, telte røkterne opp antall fisk. De kunne konstatere at de hadde produsert langt flere enn planlagt:
‒ I noen kar hadde vi 100 prosent overlevelse, og det er himmelhøyt over det vi har hatt før, sier Atle Mortensen.
Han er leder for torskeavlsprogrammet, som nå har yngel til overs.
Bedre fôr, vann og eggkvalitet
Selv om snittet for alle 200 kar er på 33 prosent overlevelse, er det en klar forbedring fra bare én prosent da torskeavlsprogrammet startet opp i 2005.
Siden da har kollegene ved stasjonen jobbet på flere fronter for å få flere torsk til å overleve. Forskerne har studert fôr, fôringsrutiner, vannkvalitet, kvalitetssortering av egg og en lang rekke andre faktorer, også på stamfisk.
‒ Det er som å vinne på en enarmet banditt. Når du får alle faktorene riktig på en gang, får du stor gevinst, sier Mortensen.
Mortensen tror oppdrettere vil merke den høye overlevelsen ved at torskeyngelen tåler mer håndtering og at færre av dem er deformert enn før.
Dessuten har de en jevn størrelse, ifølge forskerne. Det gjør at det ikke blir mange store som spiser de små. Før var kannibalisme et kjent problem på grunn av ujevn størrelse blant yngelen. Tap etter at fisken settes ut i sjøen ligger nå på 15–20 prosent for torsken fra avlsprogrammet. Det er også lavere enn før.
Raskere vekst
Avl på torsk gjennom tre generasjoner har gjort at oppdrettstorsken vokser 30 prosent raskere enn villtorsk. Det gjør at Mortensen nå ser at fisken ser ut til å være klar for oppdrett, dersom noen vil satse:
‒ Dette er ikke den samme fisken som var med på å ta knekken på kommersielt torskeoppdrett for åtte år siden, sier han.
Satser på Stadt
Og kanskje er det en ny begynnelse på gang for torskeoppdrett akkurat nå. Oppdretter Kenneth Brandal i Statt torsk kjøper fisk fra torskeavlsprogrammet, og han liker utfordringer:
‒ Ja, vi vil begynne med torskeoppdrett igjen. Vi vet hvor nære vi var ved å lykkes sist, og hva vi kunne gjort annerledes og bedre. Det har vi lært av. Vi har så mye kunnskap nå at torskeoppdrett kan stå på egne bein, sier Brandal.
Statt torsk vil begynne med et par hundre tusen fisk, fokusere på god røkting, sette ut fisk på beste lokalitet og ikke utvide produksjonen med det første.
‒ Hvis vi kan selge denne torsken om to år, er det noe å være stolt av, avslutter Brandal.
