Torskeoppdrettsnæringen sliter med store utfordringer fordi mye av yngelen dør, fisken blir fortidlig kjønnsmoden, eller blir syk.

Vevsforandringer hos syk torsk,  for eksempel ved infeksjoner, er annerledes enn de vi ser hos laksefisk. For å stille riktig diagnose hos syk torsk, må man benytte mikroskopisk undersøkelse av sykt vev.

Mona Gjessing har i doktorgraden studert flere viktige sykdommer hos oppdrettstorsk og beskrevet typiske vevsforandringer ved disse sykdommene.

Forandringene hun fant fra de ulike sykdommene, hadde sterke likhetstrekk i de sene stadiene..

Også tilsynelatende frisk fisk kunne overraskende nok også ha store sykdomsforandringer, ifølge Gjessings avhandling.

Hun undersøkte torsk som var smittet med henholdsvis bakterier, sopp og virus.

I tillegg studerte hun vevsforandringer hos torsk som fikk injeksjoner med et vaksinehjelpestoff som gir betennelsesreaksjoner uten at levende smittestoff er til stede.

Ulike årsaker, like forandringer

Bakterien Francisella noatunensis forårsaker sykdommen francisellose som er en alvorlig trussel mot torskeoppdrettsnæringen. Et smitteforsøk med denne bakterien ble gjennomført for å studere sykdomsforandringer ved bakteriesmitte.

Studier av torskens respons på smitte med sopp og virus ble utført på feltmateriale av torsk med soppinfeksjon i indre organer og torsk som var smittet med noda-virus.

Noda-virus angriper hjerne og øyne og kan forårsake alvorlig sykdom hos andre marine arter også. Viruset angriper særlig yngel.

Et svært overraskende funn var at fisk som ikke viste noen tegn til sykdom hadde alvorlig betennelse i hjerne og øyne på grunn av nodavirus.

Lysmikroskopisk undersøkelse av vev som var tatt ut i sene stadier av sykdomsforløpet hos fisk som hadde fått vaksinehjelpestoff eller var smittet med bakterier og sopp, viste sykdomsforandringer som hadde visse likhetstrekk.

Det var sirkulære formasjoner som besto av ansamlinger av betennelsesceller som var organisert i lag.

Årsaken til forandringene, som altså kunne være enten vaksinehjelpestoffet, bakterier eller sopp, kunne påvises inne i disse betennelsesknutene.

Påvisning av smittestoff nødvendig

- Samlet sett gir dette arbeidet en bekreftelse på at torsk reagerer på en annen måte på sykdomårsakene enn det laksen gjør, sier Gjessing.

- Ulike sykdommer gir ganske like vevsforandringer i form av betennelsesknuter, og påvisning av smittestoff inne i disse knutene er nødvendig for å avdekke årsaken.

- Hvis det er slik som dette arbeidet tyder på, at sykdomsagens begrenses til isolerte knuter, kan dette forklare hvorfor torsk ikke virker syk til tross for at den har overraskende mange slike knuter, avslutter hun.

Referanse:

Mona Gjessing disputerte tidligere i år for doktorgraden ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen: “Morphological characterisation of inflammatory responses in Atlantic cod”. Doktorgradsarbeidet er utført ved Veterinærinstituttet.