En ny type laks kan bli det første genmodifiserte dyret som blir tillatt å selge som mat til mennesker. Forskere er sterkt kritiske til amerikanske myndigheters behandling av saken.
Bildet viser størrelseforskjellen mellom en genmanipulert laks og et like gammelt søsken som ikke er genmanipulert (foran). (Foto: AquaBounty Technologies)
Genmodifisert mat
Genmodifisert mat er næringsmidler som består av, inneholder eller er framstilt ved hjelp av planter, dyr eller bakterier som har fått endret sine arveegenskaper ved hjelp av genteknologi.
Ifølge produsenten AquaBounty er den genmodifiserte laksen tilsatt et gen med veksthormon, som gjør at den vokser til markedsstørrelse på halvparten av tiden som annen oppdrettslaks.
Firmaet AquaBounty Technologies har søkt om å få omsette genmodifisert laks i USA.
Det amerikanske mattilsynet (Food and Drug Administration) sluttbehandler nå søknaden.
– Prosedyren som brukes for å beslutte om laksen skal bli godkjent er den samme som brukes når medisiner skal godkjennes.
– Food and Drug Administration (FDA) baserer avgjørelsen på om produktet gir direkte bivirkninger og om laksen har målbare avvik fra annen laks, sier Frank Asche, professor i økonomi ved Universitetet i Stavanger.
– Det er en veldig snever prosedyre. Den tar ikke hensyn til de viktigste effektene av en godkjenning av den genmanipulerte laksen.
Må ta hensyn til effektene
En effekt av godkjenning av den genmodifiserte laksen, kan bli bedre folkehelse, mener Frank Asche. (Foto: Ida Gudjonsson)
Asche trekker sammen med andre forskere fram flere forhold FDA bør ta hensyn til når de avgjør om den genmodifiserte laksen bør bli lovlig.
Forskerne vektlegger at FDA må ta hensyn til effektene det kan gi om laksen godkjennes. De peker på mulige positive effekter, som bedre folkehelse, og mulige negative effekter, som ekstra miljøpåvirkning.
Formålet med å modifisere genetikken til laksen er å få den til å vokse raskere. Det vil gi lavere produksjonskostnader, slik at det kan produseres mer av laksen og den kan selges billigere.
– Historien viser at lavere priser fører til at flere spiser laks. Det er dokumentert at konsum av laks har en positiv helseeffekt, påpeker Asche.
Miljøgevinst
Om flere bytter ut storfekjøtt med laks kan det gi en miljøgevinst.
– Hvis folk bytter ut rødt kjøtt med laks, vil de fleste mene at det er positivt. For eksempel har storfekjøtt et stort klimaavtrykk. Det kreves mer energi å produsere det enn laks. Hvis genetisk modifisert laks utkonkurrerer de rette produktene, vil det kunne gi en miljøgevinst, sier Atle G. Guttormsen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.
Hvis folk bytter ut rødt kjøtt med laks, kan det være positivt for miljøet. Storfe etterlater større klimaavtrykk enn laks, påpeker Atle G. Guttormsen. (Foto: Kyrre Lien/UMB)
Genmodifisert mat kan føre til økt matproduksjon fordi produksjonskostnadene reduseres. På den måten kan genmodifisert mat være med på å bekjempe sult i den tredje verden, påpeker forskergruppen.
Miljøutfordringer forsterkes
På den annen side tar FDA ikke hensyn til at økt produksjon av laks kan føre til større miljøbelastning enn i dag, understreker forskerne.
Dagens oppdrettslaks bidrar i dag til betydelige miljøutfordringer gjennom utslipp, interaksjon med villaks og spredning av parasitter.
Annonse
– Utfordringene vi har med oppdrettslaks i dag vil forsterkes. Andre bekymringer er uante helseeffekter av genmodifisert mat. Genmodifiserte dyr gir dessuten høyere risiko enn genmodifiserte planter fordi de kan spre seg fortere, sier Asche.
Bryter en barriere
Dersom laksen blir godkjent i USA, kan det få konsekvenser for matkonsumet i Norge.
– En godkjenning av den genmodifiserte laksen, vil bety at det brytes en barriere, og at det i løpet av årene framover vil bli lovlig med andre genmodifiserte dyrearter, også pattedyr, påpeker Asche.
Dersom produksjon av genmodifsert mat øker, vil det bety høyere innhold av slike produkter i varer Norge importerer, mener han.
I 2009 var 77 prosent av soyaen som ble produsert i verden genmodifisert. Soya brukes til mange formål, for eksempel matolje, melk, mel og kjøtterstatning.
Hele to tredjedeler av all ferdiglaget mat inneholder en soyabasert ingrediens, ifølge Bioteknologinemnda.
– Det er per i dag ingenting som tyder på at det vil bli lov å omsette genmodifiserte dyr i Norge. Likevel vil produksjon av genmodifiserte dyr i andre land bety større innhold av genmodifiserte ingredienser i produkter vi importerer, sier Asche.
Referanse:
Smith, Asche, Guttormsen & Wiener: ”Genetically Modified Salmon and Full Impact Assessment” i Science vol. 330, 19. november, 2010.
