Kina, som er verdens største produsent av bomull, har siden 1997 tillatt såkalt Bt-bomull. Dette er genmodifiserte bomullsplanter som har fått tilført egenskapene til en bakterie, Bacillus thuringiensis (Bt).

Bt-bomull er et effektivt svar på angrep fra larvene av skadeinsektet Helicoverpa armigera, en sommerfugl som på engelsk heter cotton bollworm og som på norsk har fått navnet pestfagerfly.

Larvene av dette skadeinsektet dør når de spiser de genmodifiserte bomullsplantene.

Mindre sprøyting

Bt-bomull krever derfor mindre sprøyting med insektsmidler enn konvensjonelle bomullsplanter, og flertallet av bomullsdyrkere i Kina bruker nå Bt-bomull.

Verden over er Bt-teknologi også innført for andre nyttevekster, som mais og soya. Alle genmodifiserte organismer (GMO), inkludert Bt-vekster, er forbudt i Norge.

Forsvarerne av Bt-vekster mener at de gir bedre økonomi til bønder, inkludert millioner av småbønder i fattige land.

Nye skadeinsekter

I det nordlige Kina har småbøndene tatt i bruk i Bt-bomull i stor skala. En studie gjennomført av kinesiske forskere, publisert i tidsskriftet Science, bekrefter at bruken av Bt-bomull fører til mindre sprøyting med insektsmidler.

Samtidig har reduksjonen i sprøyting ført til flere angrep fra nye skadeinsekter. Studien har særlig sett på ulike typer bladteger, som kan angripe både bomullsplanter og andre nyttevekster.

Studien viser at bladteger har blitt et problem i de kinesiske bomullsmarkene etter innføring av Bt-bomull og at disse skadedyra også har bredt seg til andre vekster.

Både druer, epler, fersken og pærer er utsatt. Fra å være områder der bladtegene ble stoppet, har bomullsmarkene blitt områder for spredning av bladteger til andre deler av kulturlandskapet.

Ikke overrasket

- Resultatene er overhodet ikke overraskende, sier forskningssjef Richard Meadow ved Bioforsk Plantehelse til forskning.no.

Han sammenligner effekten av Bt-bomull med utvikling av mer målrettede sprøytemidler i landbruket, til erstatning for de gamle sprøytemidlene som tok knekken på mange typer insekter på en gang.

- Dette er selvfølgelig en fordel for artsmangfold, miljø og helse. Men det kan også ha uheldige sider, slik vi ser her, sier han.

- Riktig utvikling

Meadow sier at trenden de siste 20-30 år har vært å utvikle mer spesifikke sprøytemidler. Disse erstatter insektsmidler som virket på et bredt spekter av arter og som også kunne ta knekken på smådyr som er nyttige i landbruket.

- Dette er en riktig utvikling, sier Meadow.

Samtidig er det nødvendig å se på effektene på lengre sikt, påpeker han.

Forskere ved Cornell University i USA rapporterte på en konferanse allerede i 2006 at de økonomiske effektene av de nye bomullssortene ikke var så gode for kinesiske småbønder som det opprinnelige så ut til, og at bruken av sprøytemidler måtte økes etter hvert.

Tenke helhetlig

Kongming Wu ved Chinese Academy of Agricultural Science i Beijing og hans medforfattere tar i artikkelen i Science til orde for at det er viktig å se på de helhetlige konsekvensene i en region når man innfører nye genmodifiserte nyttevekster.

- I mange deler av verden domineres jordbrukslandskapet nå av genmodifiserte organismer, som Bt-vekster er et eksempel på, fastslår forskerne.

Skal slik teknologi være bærekraftig må helhetlige hensyn vektlegges i framtidige økologiske risikovurderinger, mener de.

Sommerfuglen pestfagerfly finnes bare sporadisk i Norge. Ulike arter av bladteger finnes derimot i godt monn, og kan skade grønnsaker, poteter og bær.

Referanse:

Yanhui Lu, Kongming Wu, Yuying Jiang, Bing Xia, Ping Li, Hongqiang Feng, Kris A. G. Wyckhuys, Yuyuan Guo: Mirid Bug Outbreaks in Multiple Crops Correlated with Wide-Scale Adoption of Bt Cotton in China, Science Express, publisert online 13. mai 2010.