Siden høsten 2010 har forskningsgruppen Evofish ved Universitetet i Bergen eksperimentert med guppyer. Med håv og akvarier forsøker gruppeleder Mikko Heino og teamet hans å finne ut om systematisk fiske fører til genetiske forandringer i fisken.

Nå, et halvt år senere ser gruppen tegn til dette.

– Når vi høster den minste fisken systematisk, ser vi at avkommet forsøker å vokse så raskt som mulig for å komme over maksimumslengden på 16 millimeter. Fordi de vokser så raskt blir de slankere enn den andre fisken, sier Heino.

– Omvendt, når vi fisker de største fiskene, eller fisker alle størrelser, ser vi at avkommet blir feitere enn de som ikke fiskes. Det er ikke lenger så viktig å bli lang, men det er likevel en fordel å ha stor vekt, sier han.

Ved at fiskens avkom viser forskjellig overlevelsesstrategi i forhold til ulik risiko hos foreldrene, tyder dette på at fiskeri påvirker fiskens evolusjon.

Redusert fangst

Bakgrunnen for eksperimentene er at forskere har rapportert om at villfisk blir kjønnsmodne tidligere og tidligere de siste årene. Hypotesen er at fiskeriet har påvirket fiskens evolusjonære utvikling.

– Når sjansen til å leve lenge og få muligheten til å reprodusere seg svekkes på grunn av fiske, blir fisken tidligere kjønnsmoden som en forplantningsstrategi, sier Heino.

Problemet er at fisk som blir tidlig kjønnsmoden og reproduserer seg tidlig, blir mindre enn fisk som reproduserer seg senere i livet. Grunnen til dette er at den unge fisken bruker mer energi på å reprodusere seg enn til å vokse. Resultatet kan bli et mindre produktivt fiskeri i fremtiden.

Kontrollerte studier

Det er imidlertid vanskelig å eksperimentere med kommersiell villfisk i havet. Istedenfor bruker forskerne i guppyer i akvarier som modeller på torsk, sei og lange.

Forskerne har 3500 guppyer, tolv 400-liters akvarier og ti 60-litersakvarier til rådighet. I tillegg har de fire isolasjonskabinetter som har plass til 64 mindre akvarier.

– I akvariene forsøker vi å gjenskape fiskerisituasjoner og høster ulike generasjoner med håv. På denne måten kan vi teste ut hypotesen om menneskeskapt evolusjon, sier Heino.

Forskerne høster en tredjedel av den største fisken, en tredjedel av den minste fisken og en tredjedel med tilfeldig sammensetning.

Likt havet

Forskerne i EvoFish kjenner til at liknende studier er blitt utført på arten Atlantic silverside, som viste at fiskens størrelse ble evolusjonært påvirket av fiske.

Guppyer ligner torsk mer enn Atlantic silverside, selv om de er mindre. Guppyene reproduserer seg nemlig flere ganger i løpet av livet og vokser etter kjønnsmodning.

– Fordelen med dette eksperimentet er at vi har full kontroll på alt fra vekst, alder og størrelse, slik at vi blir enda bedre i stand til å se hvilke evolusjonære endringer som skjer, sier Heino.

Forskerne i EvoFish bruker eksperimenter, modeller og avanserte data fra fiskeriene.

I tillegg lar forskerne fisken reprodusere seg fritt. Dette fører til populasjoner som består av mange aldersgrupper og størrelser.

– Eksperimentet vårt ligner mer på livet i havet enn tidligere eksperimenter, sier Mikko Heino.