– Mange av våre moralske valg kan fortone seg som frie valg, men vi ville blitt straffet av gruppen om vi ikke hadde handlet riktig. «Hvordan ville det tatt seg ut om vi gjorde sånn og sånn?»

Anders Fernø liker ikke ordet «instinkt». For, som han sier, forklarer det ingenting. Han er ikke helt sikker på uttrykket «fri vilje» heller, med alt som spiller inn av arv, miljø og læring på valgene vi tar.

Men han er klar på én ting: Om mennesker har fri vilje, så har dyr det også.

– Det er mer komplisert hos mennesket, det blir som å sammenligne guttefotball og Champions League, men vi kan muligens kalle det fri vilje hos begge sider selv om valgfriheten er liten og ofte illusorisk.

– Om man bare tenker på seg selv, vil det ramme en selv og kan også gå ut over gruppen, sier han.

Fisken lærer og husker

For fisken har blitt underkjent. Den har rykte på seg for å være dum og glemsom, og knapt noe mer enn refleksmaskin. En gullfisk har en hukommelse på tre sekunder, blir det ofte sagt.

Men sannheten er at fisken lærer raskt. Om den blir eksponert for et rovdyr én gang, husker den. Og en fiskekrok kan den huske ett år etter.

– Fisk lærer. Om en fisk ser to andre fisker som slåss, kan den gjøre seg opp en mening om hvor sterke de er. De har også kulturer av atferdsmønstre som blir overført mellom generasjoner, forteller Fernø.

Sosial kontroll

– De fleste forskerne i dag mener at fisk tar bevisste valg. Det kan være vanskelig å bevise, for hva er egentlig bevissthet? spør Fernø, som gjerne kommer med noen eksempler på hvordan fisk og mennesker ikke egentlig skiller seg så mye i oppførsel.

En av fiskene han forteller om, er en art av siklider som lever i Tanganyika-sjøen i Afrika. Hannen og hunnen forsvarer yngelen mot fiender, men yngre fisk hjelper også til.

Tidligere trodde forskere at det dreide seg om eldre søsken, som hadde interesse av å hjelpe genene videre, men slik var det ikke.

– Så hvorfor hjelper de? Det er fordi de står i kø for å arve territoriet, men for å gjøre det må man hjelpe til. Det er nøyaktig det samme som i en bedrift ledet av mennesker. Du må hjelpe til om du vil være en av oss, sier Fernø.

Det samme viser seg hos guppyer, som gjerne svømmer i flokk for å undersøke mulige rovfisk i nærheten. De fiskene som ikke vil hjelpe til i flokken, er ikke ønsket
av gruppen.

Et moralsk og «fritt» valg forsåvidt. Men man må ta sin straff om man handler feil.

Fri vilje – en konstruksjon?

– Den frie viljen er kanskje en konstruksjon. Om en tenker seg en helt fri vilje, får du et ufunksjonelt monster som ikke er bundet av sitt adaptive biologiske fundament og samfunnets konvensjoner.

– På samme tid er fri vilje en veldig god arbeidshypotese, som bevisstgjør folk sitt ansvar, sier Fernø.

Han mener mennesker ikke skjønner hvor like vi er dyrene, selv om vi reagerer akkurat som dem, og har de samme grunnleggende motivasjonssystemene. Mennesker tar gjerne beslutninger på magefølelsen, og rasjonaliserer valgene i ettertid.

– Det er ikke alltid vi tåler å høre sannheten. Vi tåler kanskje ikke å høre at viljen ikke er fri, sier han.