Fisk som settes ut i vassdrag er gjerne genetisk forskjellig fra villfisk og kan utgjøre en trussel for ville bestanders naturlige genetiske struktur.
Ved hjelp av DNA-analyser har Jens Wollebæk ved Norges veterinærhøgskole undersøkt genetisk variasjon hos ørret og røye i to høyfjellsmagasin i Buskerud.
Siden 1919 har dette økosystemet blitt sterkt påvirket av vannkraftreguleringer etterfulgt av omfattende utsetting av ørret. I tillegg har det skjedd en utilsiktet kolonisering av røye og ørekyte.
Nær 30 prosent av den kjønnsmodne fisken i magasinene var utsatt ørret. Langvarig bruk av ikke-stedegen fisk og tidligere utsatt fisk i klekkeridriften har utgjort en antatt risiko for den genetiske integriteten til vill fisk.
Utsatt fisk vandrer lite
– Imidlertid viser det seg at manglende gytevandring hos utsatt fisk i tillegg til høy dødelighet hos naturlig fødte og utsatte hybrider, er viktige grunner til at den naturlige genetiske strukturen opprettholdes, sier Wollebæk.
Arbeidet hans viser at naturlige bestanders arvemateriale påvirkes mest av naturlig genflyt mellom nærliggende ville delbestander av ørret innenfor like habitater (områder) i de undersøkte magasinene.
Variasjon i vannføring påvirket ørretens og røyas livshistoriestrategi i større grad enn menneskeskapte vandringsbarrierer. Likevel har reproduksjonsadferden hos ørret og røye blitt endret etter at røye og ørekyte kom inn i systemet.
Arbeidet til Wollebæk viser i hvor stor grad den genetiske strukturen for ørret og røye endres, og hvor raskt dette skjer.
Tilpasser seg endrede miljøbetingelser
– Stedegne bestander av storørret og begynnende reproduktive barrierer mellom røyepopulasjoner som er etablert innenfor stabile habitat i løpet av de siste hundre år, viser at laksefisk har god evne til å overleve i endrede miljøbetingelser og tilpasse seg disse, sier Wollebæk.
Arbeidet viser hvordan genetisk og økologisk variasjon danner grunnlag for seleksjon og er avgjørende for etablering av fremmede arter og opprettholdelse av reproduktive barrierer.
– Man bør derfor ta hensyn til både genetiske og økologiske kriterier når forvaltningsenheter skal defineres, sier Wollebæk.
Bakgrunn:
Jens Wollebæk disputerte 27. juni 2011 for doktorgraden ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen ”Gene flow resilience in alpine lake salmonids: A conservation perspective”
