Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Torsken er høyt oppe i næringskjeden i havet og fisken har større innvirkning på resten av fiskesamfunnet enn hva forskere tidligere har vært klar over.
(Foto: Per Eide, Norges sjømatråd)
Mye torsk i Barentshavet påvirker andre fiskeslag
Det er ikke bare effektene av klima og temperatur i havet som påvirker hvor mye det finnes av ulike fiskeslag. Mengden av torsk kan bety mer enn havtemperaturen.
Barentshavet er et enormt havområde som er cirka fire ganger større enn hele Fastlands-Norge.
De siste årene har temperaturen utviklet seg forskjellig i ulike deler av Barentshavet. Samtidig har torskebestanden vært stabil eller økende, spesielt i de nordlige områdene.
–Det har gitt oss en unik mulighet til å teste hvor mye forandringer i havtemperatur og torskebestanden styrer endringer i fiskesamfunnet, sier seniorforsker Kari Ellingsen ved Norsk institutt for naturforskning.
Hun har ledet et prosjekt der forskere har nye funn om torskebestanden. Disse er beskrevet i en vitenskapelig artikkel i tidskriftet Global Change Biolog .
– Etterhvert som torskebestanden økte i Barentshavet ble samfunnet av bunnfisk mer homogent. Det vil si at sammensetningen av fiskearter ble mer lik fra sted til sted, sier forskeren.
Torsken påvirker andre arter mer enn forskerne trodde
Slik var det ikke for rundt 30 år siden på fiskebankene utenfor Nord-Amerika. Her førte overfiske til kraftig reduksjon i den en gang så sterke torskebestanden. Det ble mindre torsk utenfor Canada, og i en studie fra den tiden så forskerne en bestemt endring i økosystemet. Lite torsk førte til at flere fiskearter ble observert. Samspill mellom rovfisk og byttedyr var påvirket.
– Torsken er et rovdyr i havet, og den er høyt i næringskjeden. Sammen viser disse to studiene at torsken har større innvirkning på resten av fiskesamfunnet enn hva vi tidligere har vært klar over, sier Ellingsen.
Endringer i torskebestandene er i stor grad et resultat av hvor intensivt det fiskes. Forvaltning av bestemte arter, særlig de som er på toppen i næringskjeden, kan ha stor innvirkning på hele fiskesamfunnet.
–Vi bør derfor ikke se oss blind på effektene av klima når vi skal forstå endringer i marine økosystemer, men også betrakte samhandling mellom arter, sier Kari Ellingsen.
Hva er bunnfisk?
Hyse, en fisk i torskefamilien, er et eksempel på en bunnfisk. Den lever av fisk og egg av sild og lodde, men også av bunndyr som reker, krabbe, tanglopper, skjell, børstemark og andre bunndyr.
Seien er en utpreget vandrefisk som svømmer langt etter føde og for å komme til gyteplassene. Seien forekommer både pelagisk og som bunnfisk. Pelagisk vil si fisk som lever hovedsakelig i de åpne vannmassene, som sild, makrell, lodde og kolmule. Torsk, hyse, hvitting, rødspette er eksempler på bunnfisk. Alle arter er påvirker av økologi, av samspillet mellom andre levende organismer og miljøet de lever i.
Kilder: Havforskningsinstituttet, Store norske leksikon, Wikipedia
Fakta om forskningen i FISHDIV
Forskerne har undersøkt hvilken rolle klima og predatorer spiller for fiskemangfoldet i de store økosystemene i havet. Havforskningsinstituttet, UiT Norges Arktiske Universitet, samt en rekke utenlandske forskningsmiljøer, deriblant PINRO i Russland og Bedford Institute of Oceanography i Canada har samarbeidet om prosjektet, som er finansiert av Norges forskningsråd og Framsenteret. Forskerne benyttet data fra 2004-2013 fra de årlige økosystemtoktene i Barentshavet, som er samlet inn gjennom et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og PINRO.
Referanse:
Kari E. Ellingsen mfl.: The rise of a marine generalist predator and the fall of beta diversity. Global Change Biology, 2020. Doi.org/10.1111/gcb.15027
