Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.

Snøugla var nesten livløs da forskerne fikk tak i henne. De små blodsugerne hadde angrepet øynene og fuglekroppen over flere uker.

Snøugla Hedwig mistet ungene i myggangrep. Overlevde såvidt selv

Øynene til snøugla var gjenklistret av størknet blod da forskerne fant henne.

Etter en dramatisk flukt der den medtatte ugla havnet i vannet, greide forskerne å fange den inn og ta henne med i helikopter til Alta.

– Hun virket nesten helt livløs, sier forsker Karl-Otto Jacobsen i Norsk institutt for naturforskning.

Denne episoden skjedde i 2011, og grunnen til at forskeren forteller om denne spesielle episoden nå er at vi igjen ser hvilke konsekvenser klimaendringene kan få for snøugla. Lenger ned i denne saken kan du se video fra redningsaksjonen og høre en podcast om ugla.

– Et varmere og våtere vær gjør livet vanskelig for snøugla på flere fronter, både når det gjelder insekter om sommeren og tilgang til mat i vintersesongen, sier Jacobsen.

Da forskerne Karl-Otto Jacobsen og Roar Solheim fikk tak i henne var hun både nedkjølt og våt.

Lite lemen og lite mat i fjor

I 2019 forventet han et skikkelig godt hekkeår for ugla, men vinteren med plussgrader, nedbør og ising førte til fullstendig krasj i lemenbestanden.

Dermed ble det ikke registrert noen hekkinger i verken Norge, Sverige eller Finnland i 2019.

Jacobsen har forsket på snøugler i 17 år. Han forteller at redningsaksjonen av snøugla Hedwig er av de mer spesielle nær-ugle-opplevelsene han har hatt.

Han er en av forskerne som har jobbet for å vise at det er mange færre snøugler enn man har tidligere har trodd.

For ti-femten år siden ble det klart at det bare er rundt 30 000 snøugler i verden, ikke 300 000 som man trodde.

– Det er bare ti prosent av det opprinnelige estimatet. I tillegg ser vi at bestanden er i nedgang. Derfor kom snøugla også på den internasjonale rødlista for truede arter i 2017, sier han.

Ugla hadde sittet på reiret med flere unger og egg, og kom seg derfor ikke vekk fra insektene. Til slutt var hun imidlertid så hardt angrepet at hun måtte gi opp og forlate reiret.

Klimaendringer kan true uglene

Knottangrepet som den hekkende ugla ble utsatt for i Finnmark i 2011, er også et eksempel på hvordan klimaendringer kan påvirke snøuglene negativt.

– Snøugleparet hekket litt lavere i terrenget enn normalt, i et område med mer vegetasjon. Der blir det mye mer insekter enn normalt, blant annet knott, sier Jacobsen.

Sammen med kollegaer fra Det Norske Snøugleprosjektet, Rovfuglgruppa i Vest-Finnmark og Miljødirektoratet var han ute for å kartlegge snøugler som hekket i Troms og Finnmark.

Fra helikopteret oppdaget de et snøuglepar, og de landet i nærheten. Da de kom nærmere oppdaget de et reir med døde unger og forlatte egg.

Ugla ble holdt og varmet av forskerne i helikopteret før de fikk landet og kunne begynne å stelle den.

Havnet i vannet og svømte med vingene

Den hekkende hunnugla hadde tydelige problemer, og de oppdaget at øynene hennes var helt gjenklistret av størknet blod.

– Da vi nærmet oss lettet hun og fløy over vannet like ved, men litt over halvveis havnet hun i vannet og måtte svømme i land ved å bruke vingene, sier Jacobsen.

Etter et kvarters tid greide hun å bakse seg mot land. Da greide forskerne å fange henne.

– Nå var hun både nedkjølt og gjennomvåt i tillegg til de gjenklistrede øynene etter flere uker med knottangrep, sier Jacobsen.

Etter to dager var Hedwig i så god form at Karl-Otto Jacobsen og kollegene kunne sette på henne en satelittsender og sette henne fri.

Varmet ugla inntil kroppen

Ugla var så slapp og medtatt at hun virket nesten livløs, så de tok henne med seg i helikopteret og varmet henne inntil kroppen til de landet i Alta.

– Der varmet vi henne med hårføner, vasket øynene og ga henne sukkervann.

Vi jobbet aktivt med ugla i et par timer hvor hun gradvis ble i bedre form.

– Vi ga henne etter hvert mat, og faktisk etter to dager var hun i så god form at vi satte på henne en satellittsender, ga henne navnet Hedwig etter snøugla til Harry Potter, og slapp henne fri, sier han.

De var veldig spente på hvordan det ville gå etter den harde medfarten hun hadde fått. Men signalene fra satellittsenderen som sendte signaler hver 9. dag viste at Hedwig klarte seg godt.

Etter å ha overvintret på Kolahalvøya fløy hun neste sommer helt til Tajmyr, flere tusen kilometer fra Finnmark.

Se video fra redningsaksjonen:

En sterkt truet art i Norge

Det er ikke lenge siden man trodde det var rundt 300 000 snøugler i verden, men nyere forskning tyder altså på at det bare er rundt 30 000, bare ti prosent av det opprinnelige estimatet.

I gode lemenår i Fennoskandia kommer det snøugler fra Russland for å hekke.

Antallet har de to siste hekkeårene, i 2011 og 2015, ligget på rundt 50-70 hekkende par. Snøugla har status som Sårbar på den internasjonale rødlista og Sterkt truet på den norske rødlista.

Podcast om ugla

I podcasten Naturligvis kan du høre mer om den vakre, men aggressive fuglen. Hør mer om dramaet i episoden Nærkontakt med snøugla:

Referanse:

Karl-Otto Jacobsen mfl.: Snøuglas økologi og forekomst i Norge. Årsrapport 2019 Rapport fra NINA, 2020.

Snøugla er en sårbar art

  • Karl-Otto Jacobsen er leder for den Den internasjonale arbeidsgruppa for snøugle (ISOWG), som har jobbet aktivt for å få oppjustert snøuglas status på den internasjonale rødlista for arter.
  • At bestanden er mye mindre enn antatt og er i nedgang ble brukt som grunnlag for at snøugla kom på den internasjonale rødlista for arter i 2017, og er nå kategorisert som Sårbar.
  • Det norske snøugleprosjektet ble startet i 2005 som et samarbeid mellom Norsk institutt for naturforskning , Universitetet i Agder og Norsk Ornitologisk Forening. Målet er å få mer kunnskap om bestandsforhold, vandringsmønster og habitatbruk hos denne arktiske nomaden.
Powered by Labrador CMS