Sjørøye liker kaldt og rent vann og klarer seg helt nord på Grønland, ved Svalbard, Alaska og i den arktiske delen av Russland og Canada. Røya er verdens nordligste ferskvannsfisk, men deler av bestanden, såkalt sjørøye, vandrer ut i saltvann for å finne mer næring.

– Klimaendringene slår kraftigst ut i nord, og sjørøya er trolig en av de fiskene som blir mest berørt. Denne arten merker godt temperaturen rundt seg, sier Jan Grimsrud Davidsen. Han er forsker ved Institutt for naturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Davidsen har ledet en forskergruppe som i 2021-2022 kartla sjørøyas liv på Grønland.

– Skal vi klare å forutsi hva som vil skje av endringer i økologi og miljø, må vi først skaffe oss et godt bilde av nå-situasjonen, en «baseline» å sammenligne med.

Fisken spores

Høsten 2021 fisket forskerne 85 sjørøye på Grønland. 

Fisken ble bedøvet. Et lite snitt ble skåret i buken, og det ble lagt inn en liten databrikke. Etter at snittet var sydd igjen, ble fisken sluppet tilbake i fjorden. 44 lyttestasjoner ble plassert ut for å fange opp signaler fra brikkene.

På denne måten fikk forskerne data om hvor sjørøya befant seg og hvor høy kroppstemperatur fisken hadde til enhver tid. Som annen fisk er sjørøya vekselvarm, og kroppstemperaturen er lik temperaturen i vannet.

Vinter uten mat

Sjørøya overvintrer i innsjøer. Når isen går, forlater den innsjøen og drar ut i fjorden for å spise. Resultatene fra sporingen viste at sjørøya i Tasersuaq, sørvest på Grønland, vandret ut rundt 14. mai, cirka 14 dager etter at isen på innsjøen hadde brutt opp.

– I ti måneder spiser sjørøya praktisk talt ikke mat. Den sparer energi og er svært mager når våren kommer. Under den 70 dager lange fôringsvandringen i fjorden spiser sjørøya så mye lodde som den klarer, forteller Davidsen.

– Den har bare denne perioden å fete seg opp på. Allerede i slutten av juli returnerer fisken til innsjøen for å gyte og overvintre.

Da sjørøya vandret til sjøen, holdt de fleste seg i det varmere vannet langt inn i fjorden, nær en bre som nå nesten har forsvunnet. Bare en liten andel av dem migrerte ut til innløpet av fjorden og kaldere vann.

Med og uten bre

I en ny studie som er i gang, skal forskerne sammenligne hvordan fisken opptrer i to forskjellige fjordsystemer.

En av fjordene grenser til flere breer som avgir store mengder smeltevann om sommeren. Den andre har ingen tilstøtende breer.

Det siste er det forskerne regner med vil skje på Grønland, at breene smelter bort og at mange fjorder vil stå uten tilførsel av smeltevann fra bre.

I august 2023 ble 105 sjørøye fisket og merket på samme måte som i den første «baseline»-studien.

Teknologien som blir brukt for å følge fisken, kalles akustisk telemetri. Brikken som opereres inn, sender et pling med ultralyd som fanges opp av lyttebøyene som står i sjøen, fem-ti meter over havbunnen. Bøyene kan ikke stå høyere på grunn av isfjell som driver ut fjorden.

Følges i ett år

I et utvalg av de merkede fiskene måler brikken også hvor fort sjørøya akselererer. Det forteller noe om hvor aktiv den er.

Forskerne regner med å få gode data fra 70-80 prosent av fiskene.

Hvis brikken plutselig begynner å rapportere en kroppstemperatur på 36 grader, er det dårlige nyheter. Da er fisken spist av en sel.

Røya skal følges i 400 dager, frem til august 2024.

Kan endre adferd

Forskerne ønsker å se hvordan temperaturøkninger i vannet påvirker fiskens adferd. 

Røye er altså en art som kan variere mellom å være en ren ferskvannsfisk eller vandre til sjøen om sommeren. Individene som befinner seg i det varmeste vannet, vokser raskest, men sjørøye vokser likevel bare til en viss grense.

– Vi tror at hvis den når denne grensen raskere, så vil den returnere til innsjøen på et tidligere tidspunkt.

– Men samtidig, hvis forholdene i innsjøen endres og det blir større produksjon av tilgjengelige næringsdyr der, kan det tenkes at røya dropper turen til fjorden og foretrekker å være i innsjøen hele tiden.

Kan forvirre sjørøya

Skulle det komme varmeperioder om vinteren der isen på innsjøene smelter bort, er Davidsen bekymret for at røya kan oppfatte det som at sommeren er på vei og starte fôringsvandringen altfor tidlig.

– Konsekvensen kan være at fisken kommer for tidlig ut i sjøen, mens det ennå er for kaldt til å vokse. Da må den bruke mer energi enn den kan spare opp.

I stedet for å ha en fordel av å vandre til sjøen, blir det en ulempe som kan få store konsekvenser i form av redusert mulighet til å reprodusere.

Ser endringer

Forskerne har merket at klimaendringene allerede gir utslag på dyrelivet på verdens største øy.

Tidligere kom isbjørnen seilende på isflak fra Øst-Grønland om sommeren og rundet sørspissen før bjørnen gikk i land i Nanortalik på Vest-Grønland. På inuittenes språk betyr Nanortalik nettopp «bjørnens samlingssted».

Nå er isflakene blitt tynnere, og isbjørnen har begynt å gå på land lenger sør og øst på øya.

– Vi måtte utstyre oss med våpen i tilfelle en bjørn kom for nær. Det trengte vi ikke for 20 år siden, forteller Davidsen.

Hans forskergruppe samarbeider med en annen, internasjonal gruppe forskere som studerer sedimenttransport, vannkjemi og salinitet (saltinnhold) i de samme to fjordene. Gjennom å utveksle data får alle et mer fullstendig bilde av økologien i de to fjordsystemene.

I tillegg til å kartlegge adferdsendringer på grunn av klimaendringer, mener Davidsen kunnskapen om sjørøya er nyttig i forvaltningen slik at fisken ikke blir for hardt beskattet i kritiske faser i løpet av året.

Sjørøye er en kulturelt viktig fisk på Grønland som det fiskes etter både i fjordene og i innsjøene. I perioder er sjørøya et viktig innslag i kosten hos mange lokale familier.

Ved siden av folkene fra NTNU deltar forskere fra Storbritannia, Bulgaria, Belgia, Canada og Sveits i prosjektet. Det er støttet av universitetene, Norsk Hydros fond til vitenskapelig forskning og Ocean Tracking Network. 

Om sjørøye

Sjørøye er en laksefisk som holder til lengt nord på den nordlige halvkule. Røye finnes i to varianter, ferskvannsrøye og sjørøye, men uten at det er noen genetisk forskjell på dem. Sjørøye er en anadrom art, det vil si at den finner næring i havet, og regelmessig oppsøker elver og ferskvann for å overvintre, helst i kalde elver og dype innsjøer. Sjørøya ligner på ørreten og har en karakteristisk oransje buk. Sjørøye er utbredt i Norge fra Nord-Trøndelag og trives ellers godt i arktiske strøk.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER