Vossolaksen var tidligere en av Norges mest kjente bestander av storlaks. Fra 1949 til 1987 ble det i gjennomsnitt tatt 11,3 tonn laks i året, viser fangststatistikken. Så seint som i 1980 ble det tatt over 20 tonn.

På slutten av 1980-tallet brøt bestanden av laks sammen i vassdraget. Den kraftige nedgangen, sammen med en svært høy andel rømt oppdrettslaks, gjorde laksen sårbar for innkrysning av rømt oppdrettslaks.

Mye færre laks

Det er gjort en rekke tiltak for å styrke laksestammen og motvirke innkrysning. Blant annet ble det satt ut rogn, yngel og smolt ved Voss klekkeri fra 2010 til 2020. 

Opphavet var materiale fra nasjonal genbank. I denne perioden var laksen satt ut som smolt, som dominerte antallet gytefisk som svømte tilbake til elva. 

Unglaksen kalles smolt når den er klar for å reise til havet.

I 2020 ble det slutt på utsettingen av smolt. Siden har denne andelen gradvis minket. Også det totale antallet gytefisk er kraftig redusert.

Forventningen var at utsatt laks som kom fra genbanken, skulle være ren Vossolaks. Men målet om en bestand som reproduserer seg selv og er høstbar, er ikke nådd. Laksebestanden i vassdraget gjennomgår en kritisk fase som det blir ekstra viktig å overvåke. 

Oppdrettsgener har spredt seg fra genbanken

Det viser seg at også stamfisken i genbanken har gener fra oppdrettslaksen. Den høye graden av innkrysning hos fisk som er satt ut, kan forklares med tilsvarende høy grad av innkrysning hos stamfisken i genbanken.

– Derfor har ikke de omfattende utsettingene av rogn, yngel og smolt produsert i klekkeriet bidratt til å motvirke at nivået av innkrysning av rømt oppdrettslaks i Vossolaksen er høyt. De har tvert imot medvirket til det. Det til tross for at det har vært en reduksjon i andel rømt oppdrettslaks de senere årene.

Det sier seniorforsker Sten Karlsson i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Opphavsfisken til genbanken ble samlet inn i perioden 1990 til 2010. Da eksisterte det ikke verktøy for å luke ut laks med rømt oppdrettslaks i genene. 

Etter det har innkrysningen av rømt oppdrettslaks vært stabilt høy i voksen laks som ble satt ut fra genbanken som smolt. Det viser undersøkelser av den genetiske tilstanden til laksebestanden i vassdraget.

– Når laks med opphav i genbanken har vandret tilbake til vassdraget, er den i sin tur blitt brukt som stamfisk lokalt for å produsere rogn og yngel til utsetting, sier Karlsson.

Laks påvirket av oppdrettsgener dør oftere

Innkrysning av rømt oppdrettslaks har derimot gått kraftig ned i voksen laks som gjennom analyse av skjellprøver er klassifisert som villaks. 

At nedgangen er så stor, overrasker forskerne. Laks satt ut som smolt fra klekkeriet, har utgjort en stor andel av gytebestanden. Forskerne forventet at oppdrettsgenene var blitt videreført inn i den ville bestanden.

Forskerne målte innkrysningen i tre årsklasser av ungfisk. Det var en tydelig trend at graden av innkrysning i ungfisken i vassdraget ble redusert med økende alder. 

Det betyr at dødeligheten er høyere hos laks med opphav i rømt oppdrettslaks i Vossovassdraget enn hos ren villaks.

– På en måte er dette bra fordi det reduserer graden av innkrysning. Problemet er at det skjer på bekostning av smoltproduksjon i vassdraget. Innkrysning av rømt oppdrettslaks kan derfor være med på å forklare den negative utviklingen i bestanden og den manglende effekten av iverksatte tiltak, sier Karlsson.

Han sier videre at dette viser hvor stor trussel rømt oppdrettslaks er for våre villaksbestander. Innkrysning med rømt oppdrettslaks gjør villaksen mindre tilpasningsdyktig for fremtidige miljøforandringer.

– I tillegg har innkrysningen en umiddelbar negativ effekt på bestandenes produktivitet, fortsetter han.

Luker ut oppdrettsgenene

Alt eksisterende materiale i genbanken er nå blitt analysert for å luke ut gener med opphav i rømt oppdrettslaks. 

Med bedre kontroll med opphavet til laksen i genbanken kan vi forvente at fisken som settes ut, er bedre tilpasset miljøet i Vossovassdraget. 

Det vil igjen føre til at produksjonen av smolt øker.

Den pågående innsatsen med å fange og slepe naturlig produsert smolt fra elva og ut i havet, vil forhåpentligvis også bidra til at flere av dem overlever. 

Dermed øker antall gytelaks som returnerer til vassdraget.

Kan spore fisk fra genbanken

I de videre genetiske analysene av ungfisk og voksen laks vil det være mulig å spore fisk med opphav i utsettinger fra genbanken. 

Da kan forskerne sammenligne bidraget fra fiskeutsettinger med naturlig produksjon av laks i vassdraget. I tillegg vil de overvåke innkrysning av rømt oppdrettslaks og effektivt antall gytefisk.

Referanse: 

Sebastian Wacker mfl:  Vossolaksen – genetisk status 2023. NINA-rapport 2496, oktober 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av NINA

Norsk institutt for naturforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?

• 

  Milliarder av småkryp invaderer oss via hageplanter

• 

  Slik kan du være med å overvåke rovdyra i Norge

• 

  – Imponerende at overvåkingen av gaupa i Norge er så god

• 

  Jakten på nordlys setter spor i naturen

• 

  Koraller i norske farvann: – Det kan ta århundrer å bygge opp nye samfunn dersom de blir ødelagt

• 

  Hjortelusflua har spredt seg til Trøndelag

Les flere artikler fra NINA her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER