Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.

Birgitta Nordberg og Anders Mangor-Jensen skal forsøke å oppdrette rødspette. Det har ikke blitt gjort på Havforskningsinstituttet siden andre verdenskrig.
Birgitta Nordberg og Anders Mangor-Jensen skal forsøke å oppdrette rødspette. Det har ikke blitt gjort på Havforskningsinstituttet siden andre verdenskrig.

Nå skal forskere teste oppdrett av rødspette igjen

Sist gang det ble gjort forsøk på å oppdrette rødspette var i 1946. Nå vil forskere bruke fiskens hemmeligheter til å forstå mer om den kompliserte slektningen – den største av flyndrefiskene – kveiten.

Publisert

I over tretti år har Havforskningsinstituttet (HI) arbeidet med å avle frem kveite i oppdrett. Arten er både stor og komplisert, men produksjonen har økt jevnt de siste fem årene og har nå blitt den viktigste marine arten i matfiskoppdrett.

– Vi begynte med å avle frem kveiten, som er den vanskeligste arten av dem alle, sier forsker Birgitta Norberg.

Hun er prosjektleder og ansvarlig for den strategiske satsingen for bærekraftig oppdrett av marin fisk.

Norberg påpeker samtidig at selv om det har vært en komplisert og dyr prosess å oppdrette kveite, så har kunnskapen vært nyttig for flere av de nye artene vi nå kan produsere.

Både berggylt og rognkjeks bruker lignende metoder som ved oppdrett av kveite.

Havforskerne vil på sikt prøve og avle frem rødspetten. Så langt har yngelproduksjonen vært en stor suksess.
Havforskerne vil på sikt prøve og avle frem rødspetten. Så langt har yngelproduksjonen vært en stor suksess.

Kan fungere som en modell

Nå vil havforskerne se om det finnes likheter mellom kveite og rødspette, blant annet ved å sammenligne genomet til de to artene av flyndre.

Et genom er hele arvematerialet i en organisme, altså hele DNA-sekvensen som finnes i alle kromosomene.

Flat matfisk: Rødspette.
Flat matfisk: Rødspette.

Med andre ord kan rødspetten fungere som en modell for kveite og annen flatfisk.

– For å forstå prosessen må vi finne markører i genomet, som for eksempel sier noe om hvorfor den ene fisken vokser fortere enn den andre. På den måten kan vi forstå biologien bedre, og på lengre sikt velge ut hvilke individer vi skal avle videre på, forklarer Norberg.

Målet er å produsere rødspetter på rundt et kilo. Til sammenligning blir mye av rødspetten som blir omsatt i dag fisket utenfor Skagerrak og veier rundt 300 gram.

Etterhvert som yngelen blir større, vil de flyttes over i disse karene hvor de har mer plass til å vokse. I likhet med fisk som piggvar, kan også rødspetten ligge noe tett og oppå hverandre.
Etterhvert som yngelen blir større, vil de flyttes over i disse karene hvor de har mer plass til å vokse. I likhet med fisk som piggvar, kan også rødspetten ligge noe tett og oppå hverandre.

Eksplosiv utvikling i teknologi

Forrige gang Havforskningsinstituttet forsket på rødspette var på 1940-tallet. Den gang var det selve yngelproduksjon som var hovedmålet. Fiskeribiolog og direktør for HI, Gunnar Rollefsen, klarte å avle frem flere tusen yngel av rødspette.

– Dette var et stort gjennombrudd og skyldtes i stor grad bruk av levendefôret artemia, slik vi fortsatt gjør i dag, sier forsker Anders Mangor-Jensen.

I ettertid har det blitt jobbet litt med arten, men forskere har ikke publisert noe vitenskapelig på oppdrett av rødspette siden 1946.

– Vi vet ingenting om veksten eller hvordan kvaliteten på fisken blir. Det vi vet så langt, er at det tar tre ganger kortere tid å produsere rødspetteyngel enn kveiteyngel og med minimal dødelighet. Nå må vi lage veien etter hvert som vi går, fortsetter Mangor-Jensen.

I likhet med forskningen på 40-tallet har de også brukt levende fôr.
I likhet med forskningen på 40-tallet har de også brukt levende fôr.

10 000 yngel i første omgang

Rødspette-yngelen har blitt produsert i to store, runde kar. Over 10 000 larver har blitt til yngel den siste måneden. Etter hvert skal de flyttes videre til et flatere kar hvor de kan vokse videre.

Ifølge forskerne ser det ut som at rødspetten, i likhet med piggvaren foretrekker å ligge noe lagvis.

Noe av det forskerne har slitt med når det gjelder kveiten, er å få dem til å utvikle seg fra larvestadiet i små kar på 50 liter. Ved å bruke mange av disse små karene samtidig kan forskerne sammenligne resultatene mellom dem.

– Rødspetten klarer seg fint i de små systemene. Vi har ikke hatt noen dødelighet, sier Mangor-Jensen.

Foreløpig er rødspetten som er produsert i Austevoll bare på yngelstadiet. Det neste steget er å utføre vekstforsøk, som vil vise hvor fort rødspetten vokser.

Om rødspette

Latinsk navn: Pleuronectes platessa
Familie: Flyndrefamilien (Pleuronectidae)
Andre navn: Flyndre, flatfisk
Maks størrelse: 70 centimeter og 3,5 kilo
Levetid: Over 20 år
Leveområde: Nordsjøen og Skagerrak
Gyteområde: Sentrale og sørlige Nordsjøen
Gytetidspunkt: Januar–februar
Føde: Bunndyr
Særtrekk: Røde flekker, er høyrevendt med hvit blindside