I over tretti år har Havforskningsinstituttet (HI) arbeidet med å avle frem kveite i oppdrett. Arten er både stor og komplisert, men produksjonen har økt jevnt de siste fem årene og har nå blitt den viktigste marine arten i matfiskoppdrett.

– Vi begynte med å avle frem kveiten, som er den vanskeligste arten av dem alle, sier forsker Birgitta Norberg.

Hun er prosjektleder og ansvarlig for den strategiske satsingen for bærekraftig oppdrett av marin fisk.

Norberg påpeker samtidig at selv om det har vært en komplisert og dyr prosess å oppdrette kveite, så har kunnskapen vært nyttig for flere av de nye artene vi nå kan produsere.

Både berggylt og rognkjeks bruker lignende metoder som ved oppdrett av kveite.

Kan fungere som en modell

Nå vil havforskerne se om det finnes likheter mellom kveite og rødspette, blant annet ved å sammenligne genomet til de to artene av flyndre.

Et genom er hele arvematerialet i en organisme, altså hele DNA-sekvensen som finnes i alle kromosomene.

Med andre ord kan rødspetten fungere som en modell for kveite og annen flatfisk.

– For å forstå prosessen må vi finne markører i genomet, som for eksempel sier noe om hvorfor den ene fisken vokser fortere enn den andre. På den måten kan vi forstå biologien bedre, og på lengre sikt velge ut hvilke individer vi skal avle videre på, forklarer Norberg.

Målet er å produsere rødspetter på rundt et kilo. Til sammenligning blir mye av rødspetten som blir omsatt i dag fisket utenfor Skagerrak og veier rundt 300 gram.

Eksplosiv utvikling i teknologi

Forrige gang Havforskningsinstituttet forsket på rødspette var på 1940-tallet. Den gang var det selve yngelproduksjon som var hovedmålet. Fiskeribiolog og direktør for HI, Gunnar Rollefsen, klarte å avle frem flere tusen yngel av rødspette.

– Dette var et stort gjennombrudd og skyldtes i stor grad bruk av levendefôret artemia, slik vi fortsatt gjør i dag, sier forsker Anders Mangor-Jensen.

I ettertid har det blitt jobbet litt med arten, men forskere har ikke publisert noe vitenskapelig på oppdrett av rødspette siden 1946.

– Vi vet ingenting om veksten eller hvordan kvaliteten på fisken blir. Det vi vet så langt, er at det tar tre ganger kortere tid å produsere rødspetteyngel enn kveiteyngel og med minimal dødelighet. Nå må vi lage veien etter hvert som vi går, fortsetter Mangor-Jensen.

10 000 yngel i første omgang

Rødspette-yngelen har blitt produsert i to store, runde kar. Over 10 000 larver har blitt til yngel den siste måneden. Etter hvert skal de flyttes videre til et flatere kar hvor de kan vokse videre.

Ifølge forskerne ser det ut som at rødspetten, i likhet med piggvaren foretrekker å ligge noe lagvis.

Noe av det forskerne har slitt med når det gjelder kveiten, er å få dem til å utvikle seg fra larvestadiet i små kar på 50 liter. Ved å bruke mange av disse små karene samtidig kan forskerne sammenligne resultatene mellom dem.

– Rødspetten klarer seg fint i de små systemene. Vi har ikke hatt noen dødelighet, sier Mangor-Jensen.

Foreløpig er rødspetten som er produsert i Austevoll bare på yngelstadiet. Det neste steget er å utføre vekstforsøk, som vil vise hvor fort rødspetten vokser.

Artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet er én av 77 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?

• 

  Ny teknologi forbedrer overvåkingen av skadelige alger

• 

  Nå finner havforskerne mye asiatisk penselkrabbe i Oslofjorden

• 

  Slik beveger gravide haier seg langs norskekysten

• 

  Dette kan skje når de største fiskene forsvinner fra fjordene

• 

  Da fartøyet «Frigg» målte brisling i Hardangerfjorden, satt kapteinen på et rom i Bergen

• 

  Menneskelig aktivitet har større påvirkning på kysten i sør enn i nord

Les flere saker fra Havforskningsinstituttet her.