Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Fiskere har til alle tider forsøkt å fange de største fiskene. Nå ser forskere at dette påvirker hele økosystemet i havet. Dette bildet ble tatt i 1910 på Vestvågøy(Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum)
Fisken har blitt mindre siden våre besteforeldres tid
At fiskere tar den største fisken, har en langsiktig, negativ effekt.
Hvem har ikke hørt en gammel onkel eller bestefar skryte om hvor stor fisken var i gamle dager?
Ofte hevder de at ting var bedre før, men i fiskens tilfelle ser dette ut til å være sant.
Flere vitenskapelige artikler viser at fisken blir mindre, både i ferskvann og saltvann. Til tider er den mye mindre enn hva den pleide å være. Likevel har sportsfiske og industri fortsatt som før. Målet er fremdeles å få den største fisken.
Over tid har fiskere helt enkelt tatt ut den største fangsten fra genutvalget. Mindre fisk som vokser langsomt og som blir tidlig kjønnsmodne, får videreføre sine gener. Hva betyr dette? Fisking gir mindre størrelse på fisken. Dette er genetisk.
Situasjonen er vanskelig å snu nå som vi begynner å forstå hvordan vi har påvirket evolusjonen.
Julia Dupeu måler algers biomasse i eksperiment-dammer.(Foto: Charlotte Evangelista)
Mindre fisk påvirker hele økosystemet
Forskere har fulgt utviklingen i fiskestørrelse og dokumentert endringer over tid. Likevel har få undersøkt hva endringen i fiskens størrelse har å si for miljøet. Er det i det hele tatt mulig å måle slike effekter?
Det ville forskeren Charlotte Evangelista ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo finn svar på.
– Vi visste at fisken blir mindre, men vi visste ikke effekten på et overordnet nivå, som hvordan det påvirker byttedyr eller funksjoner i økosystemet. Kroppsstørrelse er en viktig egenskap som henger sammen med for eksempel livshistorie og energiomsetning. Rollen til en fisk i omgivelsene vil endre seg når kroppsstørrelsen endrer seg, forklarer Evangelista.
Større fisk spiser større byttedyr. Hvis hele populasjonen er mindre, vil dette påvirke hva som blir spist. Populasjon betyr en samling av organismer av en bestemt art som lever innenfor et geografisk område.
De store, dristige fiskene er på kroken
Ifølge Evangelista henger størrelse på kropp sammen med oppførsel.
Mindre fisk trenger å gjemme seg for rovfisk. Mindre fisk vil dermed kanskje også spise andre ting og ha en helt annen rolle i økosystemet.
Forskeren forklarer at dristige fisk er mer aktive og ute på jakt. Dermed er de mer utsatt for fiske. Når de dristige fiskene er borte, er det bare de forsiktige igjen.
– I sportsfiske er til og med krokene laget for å få den største fisken, sier hun.
Mindre fisker og fisk med forsiktig oppførsel påvirker plantelivet på en bestemt måte. Små fisk spiser mindre mat og avgir mindre næringsstoffer der de gjemmer seg.
Dette betyr at fordelingen og mengden næringsstoffer vil endre seg med fiskens kroppsstørrelse.
Utendørs eksperimentdammer hvor fisken medaka ble studert under semi-naturlige forhold.(Foto: Florian Vincent)
Etterlikner effekten av fisking
Annonse
– Vi kan ikke se den evolusjonære effekten på størrelsesbasert fisking i villmarka fordi naturlige populasjoner er påvirket av mange ting, som forurensning eller klimaendringer, som virker samtidig, sier Evangelista.
Som forsker måtte hun derfor eksperimentere med en såkalt modellorganisme, en art som er mye brukt i forsking og som forskere kan sammenligne.
Hun valgte å sammenligne to populasjoner med japansk risfisk, medaka, av ulik størrelse. Den ene var selektert over ti generasjoner på en måte som etterliknet effekten av fiske.
Det betyr at de største individene ble tatt bort for hver generasjon. Kun de minste fiskene fikk formere seg.
I den andre populasjonen etterliknet forskerne effekten av naturlig seleksjon, som ser ut til å favorisere de største individene. For hver av de ti generasjonene fikk de største fiskene formere seg.
Eksperimentet viste at de som ble utsatt for etterlignet fiske, så ut til å vokse langsommere og ble tidligere kjønnsmoden enn fisk fra den andre populasjonen.
Men hvordan ville disse fiskene klare seg i et miljø som etterliknet virkeligheten? Forskeren dro til et forskingssenter i Frankrike der hun kunne sette ut fiskene i en dam som etterlignet naturlige forhold.
Forskingssenteret CEREEP-Ecotron Ile de France har dammer som blir fylt med vann fra en innsjø og supplert med ekte innsjøbunn med insekter, små dyr, dyreplankton og alger. Alt var så ekte som mulig, men under kontrollerte forhold.
Fiske gir mindre yngel
Da forsøket startet, var forholdene i alle dammene helt like. Fiskene fikk leve i dammene i tre måneder.
– Vi så på primærproduksjonen, altså biomassen av alger, næringsstoffer og energiomsetningen for hele økosystemet, og vi talte alle fisk, dyr og insekter, sier Evangelista.
All fisken ble telt annenhver uke gjennom hele eksperimentet. Hver fisk i dammen var markert med en farge slik at de kunne gjenkjennes. Fisken ble delt inn i larver, yngel og moden fisk, ettersom fisken reproduserte seg. Etter tre måneder ble all fisken fanget og målt for å se om det var størrelsesforskjeller.
Annonse
Forskerne satte ut fisk i dammene med samme størrelse fra begge avlslinjene.
– Vi tenkte at fisken fra fiskeseleksjonen ville vokse langsommere, men den viste seg å vokse like fort. Vi tror at mer naturlige forhold utjevner effekten av kunstig seleksjon. Den største forskjellen mellom avlslinjene var at det ble mindre yngel i dammer fra fiskelinjen. Dette var særlig tydelig i dammer hvor det var mye fisk og konkurransen var hardere, forklarer hun.
Størrelsesselektert fisk er mer utsatt
Denne forskjellen kan bety at mye fiske etter store fisk kan gjøre fiskene mindre dyktige til å takle større populasjonstetthet senere.
– Dette er interessant fordi det betyr at hvis vi slutter å fiske og populasjonstettheten går opp, så vil forholdene bli enda dårligere for de gjenværende fiskene, sier Evangelista.
Fiskene fra fiskelinjen i forsøket endret også oppførsel. De var ikke flinke til å finne byttedyr, særlige de som gjemmer seg i bunnen.
– Dette kan påvirke overlevelsen i fremtiden, sier hun.
Fisk som har en begrenset diett, har vansker med å endre type byttedyr og får problemer med å finne føde når de blir utsatt for variasjoner i byttedyr.
Hun understreker at disse effektene må testes og observeres i naturen før forskerne kan konkludere helt. Effekten må også testes på flere arter enn japansk risfisk. Andre arter har kanskje ulike reaksjoner på seleksjonstrykk.
Økosystemet endres av endret fiskestørrelse
I eksperimentet så forskerne også på hvor mye lys som nådde vannet. Normalt sett ville mye lys føre til en overproduksjon av alger, men i de dammene der fisken var selektert på fiske, skjedde ikke dette.
– Vi så ingen effekt av mer lys, trolig fordi disse fiskene ikke var i stand til å kontrollere og jakte på små dyr som spiser alger, forklarer Evangelista.
Annonse
I dammene med normal fisk trivdes algene godt fordi fisken var i stand til å spise de dyrene som spiste algene.
– Dette kan ha en systemeffekt på lang sikt. Det er alltid vanskelig å oversette resultatene fra et lite, kontrollert, miljø til et stort miljø, men vi bør ha flere studier som ser på de økologiske effektene av fiske og være bevisste på dette problemet, sier Evangelista.
Til sist har hun ett råd for de som elsker å fiske og til industrien:
– Slutt å sette søkelys på den største fisken, sier hun.
Hovedpoenget til forskeren er at svært størrelsesselektiv fisking slik vi har i dag, kan ødelegge dine barnebarns sjanse til å kunne få stor fisk, men det kan også endre hele økosystemet.
