Flyter gener?

Gytingen i elvene er over for i år, og litt for mange oppdrettslaks har sneket seg ut av merda og spredd sin rogn og melke.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Vil lakserogn som klekkes i elvene til våren ha egenskaper som ligner på oppdrettslaksen? (Foto: Vidar Vassvik)

Noen oppdrettslaks har krysset sine gener med lokalt tilpasset villaks. Hvordan påvirker det villaksens evne til å leve i elven?

Forskere vil nå finne den reelle genflyten fra oppdrettslaks til villaks.

Nylig avsluttet norske Center for Integrative Genetics (Cigene) og Nofima det lange arbeidet med å lage en ”chip” med markører for 16 000 laksegener.

Dette er gener som ikke påvirker fiskens egenskaper. Men noen av dem er koblet til funksjonelle gener som styrer egenskaper som er viktige i lakseoppdrett, slik som vekst og helse.

Det som er viktige egenskaper hos oppdrettslaksen er ikke nødvendigvis viktige egenskaper hos villaksen.

– Denne chipen vil vi bruke til å finne de funksjonelle genene for viktige egenskaper i lakseoppdrett og kartlegge forandringene hos disse. Deretter vil vi undersøke om det skjer forandringer i akkurat disse genene i villaksstammen, sier Sten Karlsson i Nofima.

Dette vil gi forskerne svar på hvor stor den genetiske påvirkningen av rømt oppdrettslaks faktisk er.

Survival of the fittest

Rundt 1970 var villaks genetisk sett det samme som oppdrettslaks. Etter åtte laksegenerasjoner har oppdrettslaksen en genetisk sammensetning som er gunstig for oppdrett, men antagelig ugunstig i vill tilstand.

Den har også mindre variasjon i det genetiske materialet enn villaks. Men siden avlsmaterialet kommer fra flere norske elver, har ikke oppdrettslaksen ett eneste gen som villaksen ikke har.

Mange rømte oppdrettsfisk dør før de kommer opp elva. Det er også mye som skjer i elva som kan påvirke fiskens muligheter til å spre sine gener.

Oppdrettslaks får mindre levedyktig avkom enn villaksen, fordi de ikke er tilpasset miljøet. Bare de sterkeste overlever.

Genflyt

(Foto: Alexandra Morton)

– I dette prosjektet er det flyten av gener over tid vi ønsker å kartlegge. Vi vil finne ut av om villaksens genetiske variasjon svekkes av at oppdrettslaks krysses inn i villaksstammen, sier Sten Karlsson.

Høy genetisk variasjon er bra. Det vil gjøre laksen bedre egnet til å tilpasse seg fremtidige endringer i miljøet.

I studien vil forskerne bruke genetisk materiale fra gamle villaksstammer og avlspopulasjoner.

Det er også utviklet et dataprogram for å kunne identifisere genetiske markører som styrer viktige funksjonelle egenskaper, i motsetning til genetiske markører som ikke har noen funksjonell betydning.

Bakgrunn:

Nofima samarbeider med Norsk institutt for naturforskning (NINA), Cigene og to forskningsaktører i Irland. Prosjektet avsluttes i 2010.

Powered by Labrador CMS