Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.
De små laksesmoltene fikk operert inn en liten akustisk sender i buken. Deretter ble de satt ut i fjorden og kunne fortsette turen mot havet.
(Foto: Rosa Maria Serra-Llinares / Havforskningsinstituttet)
Unglaksen fra Namsen unngår oppdrettsanleggene på vei ut mot havet
Men den slipper ikke nødvendigvis unna lakselus.
Forskere har utstyrt unglaks, såkalt smolt, med lyttebøyer og små akustiske sendere i buken.
Slik har de avslørt hvor fisken fra Namsen foretrekker å svømme fra fjordmunningen og fram til de setter kursen mot storhavet.
Svømte raskere i 2022 enn i 2023
– På vei ut fjorden kan fisken velge mellom flere ulike ruter. De aller fleste tar den korteste veien rett ut fjorden, sier havforsker Rosa Maria Serra-Llinares.
Forsøket ble gjennomført i 2022 og 2023.
– I 2022 brukte laksesmolten i snitt rett under to dager på å svømme ut fjorden. I 2023 tok det tre dager, sier hun.
Årsaken er trolig ulike strømforhold.
– Vannstrømmen ut fjorden var litt svakere i den perioden fisken vandret ut i 2023 enn i 2022. En av teoriene vi har, er derfor at dette er grunnen til at det er så stor forskjell i tidsbruken, sier Serra-Llinares.
Tiden fisken bruker for å komme seg helt ut av Namsenfjorden varierer mellom individene og mellom år. Likevel ligger den innenfor det som anses som normalt for fisken.
Dekket hele Folda med lyttebøyer
I dette forsøket ville forskerne også se på hvor fisken svømte når den kom ut fjorden. Mot sør og vest er det åpent hav.
Legger den kursen nordover, må den imidlertid svømme gjennom øyene i Vikna. Der er det også mange oppdrettsanlegg.
– Vanligvis setter vi lyttebøyene i «gjerder». Der står mottakerne relativt nær hverandre, sier hun.
På den måten fungerer lyttebøyene omtrent som «check-points». De registrerer de fleste fiskene som svømmer forbi.
Folda er et stort havområde. Det var derfor ikke mulig å dekke hele området med et slikt oppsett.
– Vi valgte isteden å spre ut 70–80 lyttebøyer i et regelmessig mønster. Avstanden mellom dem var på cirka 3 kilometer. En del fisk kunne dermed svømme forbi lyttebøyene uten å bli registrert. Likevel ville fordelingen av de som ble registrert, fortelle oss i hvilke områder det var flest fisk. Det sa oss dermed noe om fisken foretrakk en bestemt retning, sier hun.
Resultatet var tydelig.
Svømte direkte mot åpent hav
– De aller fleste fiskene ble registrert av bøyer som sto mot sør og vest. Dermed vet vi at fiskene svømte mot åpent hav i det de kom ut av fjorden, sier Serra-Llinares.
I tillegg til alle bøyene i Folda satte forskerne også ut bøyer mellom øyene i Vikna.
– I dette området ble det ikke registrert noen fisker. Det støtter opp om resultatene fra bøyene i Folda.
Hvor mange laksesmolt overlever turen ut fjorden?
I Namsenfjorden var lyttebøyene plassert slik at sjansen for at fiskene ble registrert ved ulike «sjekkpunkt», var høy. Fiskene som ble registrert, hadde fått akustiske merker.
Det er grunnen til at forskerne vet hvor fort de svømte her. De kan også si noe om hvor det var størst dødelighet på fisken mens den var inne i fjorden.
– Det var ikke overraskende høyest dødelighet i området rundt elvemunningen. Nesten halvparten av smolten forsvant før den var kommet halvveis ut fjorden, sier Serra-Llinares.
I dette området er laksesmolten utsatt for å bli spist av andre dyr. I tillegg holder de fremdeles på å tilpasse seg et liv i saltvann. Det er dermed flere mulige årsaker til at mange dør i disse områdene.
– Av de fiskene som kom halvveis ut fjorden, ble omtrent 82 prosent observert ved siste registreringspunkt i fjorden, sier hun.
Forskerne beregnet også minimum overlevelse fra fiskene ble merket i fjordmunningen og til de svømte forbi registreringsbøyene i Folda.
– Overlevelsen var henholdsvis minst 48 prosent i 2022 og minst 33 prosent i 2023. Den er trolig høyere siden noen fisker svømte forbi dette punktet uten å bli registrert av lyttebøyene, sier hun.
Men hva med lakselusa?
Lakselus er regnet som en av de store risikofaktorene for at laksesmolt skal overleve fram til voksen laks.
– I dette prosjektet har vi sett på hvor laksesmolten svømmer uten å knytte det opp mot lakselus, sier Serra-Llinares.
Likevel er dataene fra prosjektet viktige for å kunne si noe om påvirkningen fra lus.
– Vi vet at det er en del lakselus i dette området. Lakselus driver med havstrømmen i perioden der de er smittsomme for laks. Så selv om fisken ikke svømmer gjennom området med mest oppdrettsanlegg, kan de bli angrepet av lus, sier hun.
Referanse:
Rosa Maria Serra-Llinares mfl.: Vandringsmønster hos postsmolt av laks fra Namsen i 2022 og 2023 – Rapport til Mattilsynet. Rapport fra havforskningen 2024-57.
Om prosjektet
I dette prosjektet har forskerne innhentet data om utvandringsmønsteret til smolt fra et område der det fra før er lite data om laksesmolt. Resultatene skal brukes i Havforskningsinstituttet sine modeller for å beregne påvirkning fra lakselus på vill laksefisk.
Prosjektet er finansiert av Mattilsynet.
Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
