I 1910, 4,5 nautiske mil nord-nordvest
for Grip fyr i Møre og Romsdal:
Havforskere er ute i båt og samler inn prøver av små skjell som sitter på kroppen til norsk vårgytende sild.
De putter dem i små papirposer som til slutt ender opp på lageret til Havforskningsinstituttet i Bergen.
Der ligger skjellene helt til noen havforskere finner dem frem igjen i 2024.
Sånn ser de gamle prøver av skjellene ut.(Foto: Anders Jakobsen / Havforskningsinstituttet)
Domineres av sterke årsklasser
Siden 1910 har det gått kraftig opp og ned
med NVG-sildebestanden.
NVG-sild står for norsk vårgytende sild, en sildestamme som gyter langs norskekysten om våren og er en viktig del av kommersielt fiske i Norge.
På 1930- og 40-tallet var bestanden på sitt største.
I
tiårene etter andre verdenskrig vokste det kommersielle fisket, som endte med
en kollaps av bestanden i 1965. Men etter noen år med fiskeforbud og en solid
årsklasse i 1982/83, klarte bestanden å bygge seg opp igjen.
– Vi ser at NVG-sildebestanden blir
dominert av enkelte gode årsklasser. NVG-sild kan jo bli 15–20 år gamle, så i
dag er det fortsatt den sterke 2016-årgangen som dominerer, sier havforsker
Florian Berg.
Kan takke Johan Hjort for prøvene
Nå jobber forskerne med å se hvordan
genetikken til NVG-sildebestanden har endret seg de siste 115 årene.
Og der kommer fiskeskjellprøvene fra 1910
inn. Florian Berg og forskerkollega Violaine Dolfo har nemlig klart å ta ut
DNA-et fra 1910-prøvene.
– De prøvene er jo fra tiden til Johan
Hjort, en av grunnleggerne til Havforskningsinstituttet. Og nå, 115 år senere,
bidrar de fortsatt til viktig havforskning, sier Berg.
– Det er kun Norge som har så gamle
skjellprøver. Og det kan vi takke Johan Hjort for, legger han til.
Florian Berg med en NVG-sild.(Foto: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet)
Har varmere vann påvirket genene?
Forskerne skal sammenligne resultatene fra
1910-prøvene med nyere prøver.
– Noe av det vi ser etter i analysene, er
gen-markører som er knyttet til temperatur ved gyting, sier Violaine Dolfo.
Annonse
Egentlig gyter NVG-sild i kaldere vann, men
vannet har jo blitt varmere de siste 100 år. Derfor skal forskerne se på om
antall gen-markører knyttet til varmere vann har økt.
– Vi skal rett og slett undersøke
genetikken for å se om NVG-sild har tilpasset seg til gyting i varmere vann,
sier havforskeren.
Fakta om sild
Sild er en pelagisk fisk som svømmer i stim i de frie vannmassene. Den hører til den atlantoskandiske sildestammen sammen med to andre bestander, islandsk sommergytende og islandsk vårgytende sild. Les mer om sild som tema på nettsidene til Havforskningsinstituttet.
