Denne artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet - les mer.

– Vi tilførte moderate mengder lus på fisken i de lukkede merdene. Disse forsøkene viste at det ikke skjedde noen reproduksjon av lus, forteller Arve Nilsen fra merdkanten. (Foto: Simon Aldra).
– Vi tilførte moderate mengder lus på fisken i de lukkede merdene. Disse forsøkene viste at det ikke skjedde noen reproduksjon av lus, forteller Arve Nilsen fra merdkanten. (Foto: Simon Aldra).

Lukkede merdsystem i sjø beskytter laksen mot lakselus

Lakselus er stadig verstingen for helse og vekst hos oppdrettsfisk i Norge. Nå viser en ny studie at lukkede innhegninger i sjø kan gi effektiv beskyttelse mot parasitten.

Publisert

I sitt doktorgradsarbeid har Arve Nilsen ved Veterinærinstituttet dokumentert fiskehelse og fiskevelferd i lukkede merdanlegg eller innhegninger i sjø, for oppdrett av laks.

Foruten å vise at lukkede merder gir effektiv beskyttelse mot lus, beskriver studien vekst og dødelighet hos fisken og vannkvalitet i slike lukkede merdsystem.

Avhandlingen er den mest omfattende dokumentasjonen som til nå er publisert av produksjonsdata og helsedata fra lukkede merdanlegg i kommersiell skala og gir detaljerte data fra både modellforsøk og forsøk i kommersiell skala.

Dette vil være en viktig kilde til kunnskap om sammenhengene mellom produksjon, merdmiljø og fiskevelferd i lukkede merdanlegg.

Null lus

Nilsen som har kartlagt forekomst av lus på fisk i åpne og lukkede merder i en tre-års periode, forteller at resultatene viser at det ikke kommer lakselus inn i de lukkede merdene når vannet hentes fra 25 meters dyp, selv uten noen form for filtrering eller desinfeksjon.

– Vi tilførte også moderate mengder lus på fisken i de lukkede merdene. Disse forsøkene viste at det ikke skjedde noen reproduksjon av lus, og lusetallet ble gradvis redusert uten noe behov for behandling.

– Lakselus har jo en sterk reproduksjonsevne. Hvordan forklarer du dette?

– Luselarver som klekkes fra egg, behøver flere dager for å utvikle seg til lusestadiet der lusa suger seg fast til fisken og kan reprodusere seg. Ettersom vannet i merdene skiftes ut 12 til 16 ganger i døgnet, får lusa minimale sjanser til å rekke dette. Derfor blir det svært liten sjanse for formering av lus inne i slike anlegg, forklarer Nilsen.

Et kontrollert miljø i merdene kan gi raskere vekst

Et annet eksperiment som ble gjort, var med vannhastighet. Dette ble først utført i små modellmerder.

– I lukkede merder kan man regulere vannhastigheten, forteller Nilsen. Vi vet fra andre forsøk at mosjon er godt for laks og satte opp et forsøk med to forskjellige vannhastigheter: lav fart som er 6–9 centimeter/sekund og moderat fart som er 29–21 centimeter/sekund.

Ved å øke hastigheten på vannet moderat fikk fisken en tydelig økt veksthastighet, samtidig som fisken fikk mer muskelmasse og økt kondisjonsfaktor.

For fisk bruker vi et mål for kroppsfasong som heter kondisjonsfaktor. Dette tilsvarer BMI for mennesker. Høy kondisjonsfaktor vil si en kort og kraftig fisk, mens lav kondisjonsfaktor vil si en lang og slank fisk.

– Høy kondisjonsfaktor kan bety at du, eller laksen, er overvektig, men det kan også komme av trening og stor muskelmasse, sier Nilsen.

I forsøkene i merder med vanlig, kommersiell størrelse var det også en tendens til høyere veksthastighet og kondisjonsfaktor i lukkede merder enn i åpne referansemerder.

– Det at det er høyere vannhastighet i lukkede merder enn i åpne merder, kan være en mulig forklaring på økt veksthastighet, forklarer han og legger til at også høyere vintertemperatur og jevnere vannkvalitet året gjennom kan være mulige årsaker til god vekst.

De gode hjelperne: Asbjørn Bergheim (Oxyvision), Kristoffer Vale Nielsen (Veterinærinstituttet), Arve Nilsen (Veterinærinstituttet) , Janitha Ormøy Singdahlsen (AkvaFuture AS) og Siri Gåsnes (Veterinærinstituttet). (Foto: Veterinærinstituttet).
De gode hjelperne: Asbjørn Bergheim (Oxyvision), Kristoffer Vale Nielsen (Veterinærinstituttet), Arve Nilsen (Veterinærinstituttet) , Janitha Ormøy Singdahlsen (AkvaFuture AS) og Siri Gåsnes (Veterinærinstituttet). (Foto: Veterinærinstituttet).

Helse og dødelighet påvirkes av mange faktorer

Nilsen forteller at produksjonsdata fra forsøkene viser at det er mulig å drive lukkede anlegg med lav dødelighet og godt merdmiljø fra man setter ut unglaks, som kalles smolt og fram til slakteklar fisk.

– Samtidig viser studien at lav grad av vannutskifting og høye verdier av karbondioksid er en utfordring for fiskehelsen. I tillegg er det bakterielle miljøet en faktor med stor betydning for helse og velferd. En av konklusjonene i doktorgradsarbeidet er følgelig at for å få til god velferd i slike anlegg er man avhengig av at anleggsteknologien og vannkvalitet følges opp tett.

Referanse:

Arve Nilsen: Oppdrett av atlantisk laks (Salmo salar) i lukkede merder – forekomst av lakselus, vekst, dødelighet og fiskevelferd. Doktoravhandling ved NMBU Veterinærhøgskolen, september 2019.