I tradisjonelle åpne oppdrettsanlegg gjør kyststrøm og tidevann at vannet strømmer gjennom merdene ‒ innhegningene hvor fisken holder til.

I lukkede sjøanlegg pumpes vannet inn fra dypet for å unngå lakselus. Slike anlegg er basert på jevn gjennomstrømming av friskt vann som tilsettes oksygen. Vannet renner ut igjen gjennom ett eller flere avløp.

Effektiv forebygging av lakselus er en stor gevinst, både for oppdrettsnæringa og for miljøet. I tillegg kan lukkede anlegg samle opp og gjenbruke fiskens avføring og overskuddsfôr som ellers ville sunket ned til havbunnen.

Fisken trenger friskt vann

Men skal fisken trives og holde seg frisk, må vannkvaliteten i merdene være stabil og god og vannhastigheten må være tilpasset fiskens størrelse.

‒ Fisken må ha nok vann og plass til å svømme, den må ha god vannhastighet for å få fysisk trening, og det må være nok vannutskiftning til at friskt vann kommer inn og avføring og andre avfallsstoffer fraktes ut. Det er også viktig at vannet har en kvalitet og en utskiftingstid som bidrar til stabil og god bakteriebalanse, forteller Arve Nilsen, veterinær og doktorgradsstudent ved Veterinærinstituttet.

Hvordan sikre god vannkvalitet?

Spørsmålet er hvordan overvåke og styre vannet i lukkede oppdrettsanlegg, slik at vannkvaliteten og vannhastigheten blir god nok for fisken?

Det er temaet i innovasjonsprosjektet KOMPAKT som ledes av Veterinærinstituttet.

Les også denne saken fra Havforskningsinstituttet:

Oppdrettslaks hopper oftere når det er lakselus i vannet

Fisken trenger vann med nok oksygen og ikke for mye CO2.

– For fisken er CO2 en gass som selv ved lave nivåer kan gi redusert velferd i form av redusert matlyst og vekst eller skader i indre organer, sier Sveinung Fivelstad, professor ved Høgskulen på Vestlandet, en av partnerne i KOMPAKT.

Derfor er det viktig å overvåke denne gassen i lukkede oppdrettsanlegg.

Målinger av vannkvaliteten bør skje midt i merden

I prosjektet har forskerne funnet at målinger av vannkvaliteten bør gjøres så nært sentrum av merden som mulig, fordi det er der konsentrasjonen av CO2 blir størst. I tillegg til å måle CO2, er både pH og mengden ammonium-forbindelser (kalt TAN) i vannet også gode mål på vannkvaliteten.

Men å gjøre disse målingene midt i merden er ikke nok får å sikre en god overvåkning.

‒ Det kan også være mindre variasjoner i innholdet av for eksempel CO2, pH og TAN på ulike dybder og til ulike tider av døgnet. Det må tas med i beregningene når man tolker resultatene av vannprøvene, sier Nilsen.

Regner seg frem til god vannkvalitet i lukkede sjøanlegg

Fisken i merdene spiser mat, puster og bruker oksygen til å forbrenne fôret. Det blir til avfallsstoffer som i hovedsak består av CO2, vannløselige nitrogenforbindelser og avføring.

‒ Ved å beregne fiskens metabolisme, det vil si hvor mye avfallsstoffer som produseres ved ulike temperaturer og fiskestørrelser, regne på vanngjennomstrømming og hvordan det påvirker vannkjemien, kan vi nå beregne hvor mye fisk som kan være i merdene før det går ut over vannkvaliteten og miljøet til fisken, sier Nilsen.

Forskerne beregner dette på flere måter; som hvor mye fisk som kan være i merden, hvor mye vann som må strømme gjennom merden og hvor mye fôr det er mulig å bruke per dag i forhold til fiskemengde og vannmengde.

Nilsen understreker at for fisken er det summen av alle miljøforhold som teller, og derfor er det viktig å ha gode sikkerhetsmarginer for å unngå å komme i situasjoner der fiskens helse og velferd kommer i fare.

For mye fisk kan føre til blanding av vannet som går inn og ut av anlegget

Gjennom KOMPAKT-prosjektet har forskerne også vist at det ved stort antall fisk på ett sted kan oppstå situasjoner der vann fra avløpene i anlegget blandes inn i innløpsvannet. Derfor er plasseringen av anlegg og utforming av merder, avløp og vanninntak viktig for å sikre god vannkvalitet.

Innovasjonsprosjektet KOMPAKT

KOMPAKT er et innovasjonsprosjekt for næringslivet med Veterinærinstituttet som prosjektleder. Prosjektet skal gjennomføres i perioden 2017 til 2020, er finansiert av Norges Forskningsråd (Pr.nr. 269013) og drives av teknologi- og oppdrettsfirmaet AkvaFuture AS.

En hovedmålsetting med prosjektet er å kartlegge sammenhengene mellom vannforbruk, vannkvalitet og fiskevelferd.

• Vannkvaliteten overvåkes nøye for å teste ulike beregningsmodeller, for å teste om teknologien fungerer og for å gi vurderinger og råd om maksimal biologisk bæreevne for teknologien.
• Det forskes videre på ulike metoder for å samle opp og gjenbruke slam (avføring og overskuddsfôr) og det er gjort lovende forsøk med bruk av sukkertare og blåskjell som renseorganismer.
• Det er også tatt vannprøver fra miljø, vanninntak og merder i ett år for å analysere den bakterielle diversiteten og hvordan den endres over tid. Velferden måles ved enkle biologiske mål som vekst, dødelighet og ved å måle ytre kvalitet, og i løpet av prosjektet skal det også gjøres en kartlegging av fiskevelferden ved håndtering av fisk ved flytting mellom merder.
• Utvikling og uttesting av nye metoder for å forebygge sår hos fisken er også en del av prosjektet.
• Sammen med AkvaFuture AS og de øvrige bedriftspartnerne AkvaDesign AS, AkvaDesign Systems AS og Previwo AS deltar Veterinærinstituttet, Høgskulen på Vestlandet, Gøteborg Universitet, NORCE (tidligere IRIS) og Norges Universitet for Miljø og Biovitenskap (NMBU).

Saken er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet- Les mer

Les også denne saken:

Spør en forsker: Hvor sunn er oppdrettslaksen?