Allergiske reaksjoner på mat varierer fra symptomer som prikking i munnen, kløe og hudutslett til pustevansker, sjokk og i sjeldne tilfeller hjertestans. Ved Folkehelsa har man beregnet at cirka 400 personer hvert år må til behandling for allergisjokk etter å ha spist mat de ikke har visst inneholdt allergener.

Det er derfor god grunn til å merke de matvarene som inneholder stoffer som kan gi allergireaksjoner. Blant disse finner vi hvete, egg, melk, skalldyr, fisk, nøtter, peanøtter, selleri, sennep, sesam og soya. Med andre ord ingredienser som finnes i svært mange matvarer. Et EU-direktiv fra 25. november 2005 pålegger nå matvareprodusenter å opplyse om dette på ingredienslisten.

Urene produksjonslinjer
Industrien benytter ofte det samme produksjonsutstyret til ulike typer produkter. Man kan for eksempel produsere nøttesjokolade en dag og ren melkesjokolade dagen etter.

Siden EU-direktivet ikke har satt noen nedre grenseverdi for når et allergen skal oppgis på ingredienslisten, er mange produsenter bekymret for at produktet skal kunne skape reaksjoner hos en allergisk forbruker. Derfor har stadig flere begynt å merke slike varer med “kan inneholde spor av?”.

Det kan være vanskelig å vaske og rense produksjonsutstyret så grundig at det ikke følger med spor av nøtter i melkesjokoladen.

- Men det er grunn til å spørre om myndighetene ikke burde stille strenge krav til denne merkingen, mener forsker Eliann Egaas ved Veterinærinstituttet.

- Man burde for eksempel kunne forlange dokumentasjon på at det virkelig er en betydelig sjanse for at allergenet virkelig kan forekomme i disse matvarene, og i så store mengder at det kan utløse et anfall hos en allergiker, sier hun.

Problematisk merking
Merkingen “kan inneholde spor av” er blitt et problem for matallergikere, som ikke tør kjøpe maten av redsel for å få et allergisk anfall. Det kan derfor umiddelbart se ut som at EU-direktivet har gjort situasjonen verre for mange allergikere i stedet for at det skulle bli lettere å velge bort mat med allergener, mener Egaas.

- Det har vært mangel på analysemetoder som kan brukes i kontrollen av matvarene. I dag har vi imidlertid følsomme nok metoder for de viktigste allergenene, og kan kontrollene både produksjonsprosessen og maten som skal være allergenfri.

Et viktig spørsmål i denne sammenhengen, er hvor stor mengde av et allergen som skal til for å gi en reaksjon hos allergikeren.

- Siden det er så stor forskjell på den mengden av et allergen som skal til for å utløse reaksjon hos matallergikere er det ikke satt noen terskelverdi for hvilke mengder i maten som skal merkes, sier overlege Ragnhild Halvorsen ved Voksentoppen senter for astma og allergi.

- Likevel kan vi nå antyde en grense. En rekke undersøkelser har forsiktig anslått at de fleste allergikere kan spise ca 100-300 g av en vare som inneholder 1 mg av et allergen per kg matvare uten å få en reaksjon, opplyser Halvorsen.

Hasselnøtter og peanøtter
Mattilsynet og Veterinærinstituttet har de siste årene undersøkt i hvilken grad man finner rester av hasselnøtter (Rapport fra Mattilsynet, 2005) og peanøtter (Rapport fra Veterinærinstitutet, 2005) i ulike produkter merket “kan inneholde spor av”.

Hovedinntrykket fra stikkprøvene var at frokostblandinger, småkaker og sjokolade fra én norsk sjokoladeprodusent inneholdt mindre enn 1 mg/kg, og derfor kunne spises av en allergiker. For en annen sjokoladeprodusent er imidlertid merkingen av sjokoladene berettiget.

- Til støtte for industrien bør det utvikles veiledere for hvordan rengjøring av produksjonsutstyr og kontroll av matallergener skal utføres. Selv om det har vært heftig diskutert, har ingen land ennå laget slike veiledere, sier Egaas og legger til:

- Bare når produsenten kan dokumentere spor av allergener, og i så store mengder at det overskrider en viss faregrense, vil merkingen “kan inneholde spor av” bli veiledende for forbruker og myndigheter.

Norges astma- og allergiforbund
Norges astma- og allergiforbund (NAAF) er enige i at det er viktig å få på plass tydelige regler for hvordan man skal merke matvarer i forhold til allergikere.

- Det er viktig å finne grenseverdier, slik at man kan merke en matvare når det virkelig er behov for det, sier rådgiver Helle Stordrange Grøttum i NAAF.

Hun legger til at dette får negative ringvirkninger langt ut over dem som lider av allergi. Også nettverket rundt allergikeren rammes.

- Rundt regnet kan vi se at fem prosent av den norske befolkningen lider av en eller annen form for matoverfølsomhet. Men så mange som opptil 20 prosent, føler eller tror at de har det.

- Disse vil da unngå å kjøpe en rekke matvarer av frykt for å bli syke. Men også de personer allergikeren omgås - alt fra nær familie til kolleger og venner - blir rammet ved at de må ta særhensyn. Det betyr at vi i virkeligheten står overfor et stort problem.

Det er på tide industrien selv kommer mer på banen, mener hun.

- Ved å legge vekt på rene produksjonslinjer og kontroll av utstyret og garantier for at matvarer som ikke skal inneholde allergener, virkelig ikke gjør det, så trenger man ikke slike advarsler. I motsatt fall, hvor produsentene overmerker for sikkerhets skyld, skremmer man forbrukerne og mister kunder og markedsandeler, sier Grøttum.