- Kunnskapsmangel er den vesentlige årsaken til at myndighetenes kamp mot lakseparasitten gyrodactylus salaris ikke har blitt kronet med hell, sier Jostein Skurdal, som er styreleder for Forskningsrådets Villaksprogram

Gyrodactylus salaris forekommer i 25 vassdrag i Norge og er kanskje den mest alvorlige trusselen mot den norske villaksen. Utfordringen er både å utrydde smitten i infiserte vassdrag og forhindre spredning til nye områder. Parasitten har i mer enn 30 år ført til store skader på viktige laksebestander og dermed også distriktsnæringer.

- De norske villaksbestandene er fremdeles på et bekymringsfullt lavt nivå, selv om enkelte bestander har vist en positiv utvikling de siste to årene, sier miljøvernminister Børge Brende.

- Innsatsen for å bygge opp bestandene og redusere trusselfaktorene må derfor trappes opp, fastslår ministeren.

Nye forslag

Direktoratet for naturforvaltning og Statens dyrehelsetilsyn har nettopp levert forslag til en tiltaksplan for bekjempelse av gyrodactylus salaris. Tiltaksplanen foreslår blant annet å styrke innsatsen når det gjelder kjemisk behandling av infiserte vassdrag, bygging av fiskesperrer, overvåking og desinfisering av fiskeutstyr.

Tiltak for å bevare villaksen, herunder bekjempelse av lakseparasitten, er også et av de prioriterte områdene i Miljøverndepartementets budsjett for 2003.

- Gyrobekjempelse er et langsiktig arbeid som jeg ønsker å prioritere i årene fremover, og Miljøverndepartementet har derfor foreslått å øke innsatsen i forslaget til statsbudsjett for 2003, sier Børge Brende.

- Den nye tiltaksplanen synliggjør også den betydningen villaksen har for lokalsamfunn og reiseliv, og er et godt grunnlag for å sikre en mest mulig rasjonell og målrettet innsats mot parasitten, sier Brende

I følge Miljøverndepartementet vil full gjennomføring av planen innebære en ekstrainnsats på 350 millioner kroner over ti år. Håpet er å kunne fjerne gyrodactylus salaris fra alle infiserte vassdrag i sju av åtte smitteregioner.

I budsjettet for 2003 vil det bli disponert i underkant av 80 millioner kroner til arbeidet med å bevare de ville laksebestandene. Om lag halvparten av dette beløpet vil bli benyttet til bevaring av laksebestander i forsuringsrammede vassdrag.

I tillegg til bevaring av laksebestander i forsuringsrammede vassdrag, har Miljøverndepartementet avsatt midler til generelle bevaringstiltak i sentral eller lokal regi og til særskilte tiltak mot lakseparasitten gyrodactylus salaris. I følge departementet vil lakseoppsynet og forskning på villaks bli prioritert fremover.

- Det er uheldig at myndighetene fortsetter med tiltak som er grunnlagt på en kunnskap som er så omdiskutert, uten å redegjøre for de problemene alle ser, sier imidlertid Jostein Skurdal.

- Forskningsrådets program om villaks leverer kunnskap som er en viktig støttespiller og supplement til myndighetenes arbeid med bekjempelse av parasitten. Men vi mangler ressurser for å komme opp til ønsket nivå i forskning. Mer kunnskap om parasitten, klassifisering av ulike parasitter, økologi, sykdomsvirkning, og hvordan den spres er en viktig forutsetning for effektiv bekjempelse og fremtidsrettet forvaltning, sier Skurdal.

I dag brukes rotenon til å bekjempe lakseparasitt i norske elver. Norske forskere ønsker å finne et alternativ, som ikke tar livet av laksen eller andre fiskearter.

Å gjøre alle til laks

Forskningsrådets program om villaks ble startet opp i 2001 som en del av oppfølgingen av utredningen Til laks åt alle kan ingen gjera? (NOU 1999:9). De har siden starten prioritert forskning på gyrodactylus salaris. I inneværende år bruker programmet over tre millioner kroner på forskning på denne lakseparasitten.

Prosjektene i programmet er delt i to hovedgrupper: Den ene gruppen prosjekter belyser grundigere klassifisering av parasitten (taksonomi) og dens forekomst og genetikk. Dette blir gjort for blant annet å etablere sikrere diagnostikk, for å forstå bedre hvordan parasitten spres og hvordan den kan overleve på andre fiskearter enn laks

Mangler oversikt

Skurdal forteller at de fortsatt ikke har en god nok oversikt over gyrodactylus-artenes forekomst og dynamikk i Fennomskandinavia (Norge, Sverige og Finland), for å kunne utarbeide en helhetlig og fremtidsrettet forvaltning.

Det andre innsatsområdet i Villlaksprogrammets forskning på gyrodactylus er å finne alternativer til rotenon, for å bekjempe parasitten.

- Vi har gitt betydelig støtte til forskning på tilsetning av elektrisk ladede metall-atomer til de infiserte elvene. Denne metoden har potensiale til en selektiv bekjempelse av parasitten, uten å ta livet av laks eller andre fiskearter.