Byggherrer stiller
ikke krav fordi det ikke finnes tilgjengelige maskiner. Leverandøren tar ikke
inn maskiner fordi etterspørselen mangler. Og entreprenøren investerer ikke i
maskiner fordi prosjektene ikke krever det.
Dette har lenge vært mantraet om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser. Likevel: Som del av innsatsen for å oppfylle nasjonale og internasjonale miljømål har bruk av elektriske anleggsmaskiner blitt mer vanlig. Men ikke i hele landet.
Nå har forskere ved Sintef kartlagt barrierer, suksessfaktorer og perspektiver for utslippsfrie bygge- og anleggsprosjekter i Nord-Norge. Forskerne har intervjuet folk som er tilknyttet bygge- og anleggsbransjen. Intervjuene er først og fremst gjort i forbindelse med pilotprosjekter som pågår i landsdelen.
Suksess i Bodø
Kartleggingen viser blant annet at det til nå har vært svært begrenset bruk av
elektriske anleggsmaskiner utenfor de største byene i landet.
– Så vidt vi vet,
fins det bare ett ferdigstilt utslippsfritt prosjekt i Nord-Norge. De første
regionale pilotprosjektene er riktignok satt i gang, og som ellers i landet er
prosjektene konsentrert omkring de største bykjernene, forteller forsker
Randulf Høyli.
Del én av prosjektet
Sjøgata i Bodø er det ferdigstilte prosjektet vi snakker om. Erfaringene vil
komme til nytte i del to, ifølge Espen Kringlen, som er prosjektleder for grønn
konkurransekraft i Bodø kommune.
Sjøgata er Bodøs
viktigste sentrumsgate. Den er i ferd med å bli modernisert. En sliten bilvei blir
til en moderne sentrumsgate med bedre plass til gående og syklende og ladepunkter for elbil. Erfaringene med å bruke utslippsfrie anleggsmaskiner har
stort sett vært positive.
– Maskinene
fungerte godt og har tålt kulde bra. Vinteren var lang, og telen satt langt ut
på våren. Det gjorde gravingen tyngre enn forventet og holdt fremdriften litt
tilbake, forteller Kringlen.
– Massene har
også vært dårligere enn forventet. Gjenbruksgraden ble lavere enn vi hadde
siktet på. Men det kan vi nesten ikke klandre elgravemaskinene for.
Positive
entreprenører
Ifølge Espen Kringlen var entreprenørmarkedet overraskende
positivt. Tre av fire tilbydere kunne stille med elektriske gravere.
– I tillegg har prosjektet
ført til at Bodø har skaffet sin første elektriske lastebil, og vi har fått i
gang et system for gjenbruk av masser, forteller han.
I Bodø satser kommunen dermed på å fortsette med den grønne omstillingen.
– Nå gjelder det
å gå fra prosjekt til effekt og ta med oss det vi har lært i Sjøgata for å
gjøre de neste utslippsfrie prosjektene enda bedre, sier Kringlen.
Store
avstander og spredt befolkning
Flere faktorer bidrar til variasjonen i geografisk fordeling av
utslippsfrie prosjekter. Det kan være begrenset infrastruktur,
tilgang til teknologi, høyere kostnader, logistikk, regelverk og insentiver, i
tillegg til bevissthet, opplæring og kulturelle faktorer.
Den arktiske
regionen har store variasjoner i temperatur og nedbør. Klimaet er generelt kaldt, og tallet på soltimer varierer gjennom året. Det betyr at det trengs mer energi til oppvarming, lys og transport. Lave temperaturer kan også
redusere ytelsen og øke ladetiden til elektriske maskiner.
Annonse
– Geografien, med
et stort antall mindre, avsidesliggende samfunn, kan også ha betydning for hvor
raskt klimatiltak innføres. Store avstander og spredt befolkning gjør
utviklingen av energi- og kraftinfrastruktur mer krevende, sier Høyli.
I distriktene
finner vi også gjerne mange mindre aktører med begrenset økonomi og mindre ressurser
til å investere i utslippsfri teknologi.
Pilotprosjekter
viser vei
Men på regionalt nivå etablerer kommuner nå egne ambisjoner for grønn
omstilling. I tillegg er det fra i år krav om minimum 30 prosent miljøvekting i
offentlige anskaffelser. Målet er at varer og tjenester skal bli mer bærekraftig. Myndighetene sier ikke noe om hvordan dette skal oppnås. Men elektriske maskiner og kjøretøy blir sett som en enkel måte å gjøre det på.
– Erfaringer fra pilotprosjekter som pågår i Nord-Norge, viser at bruk av elektriske gravemaskiner
så langt har vært uproblematisk. Men det er viktig å forsikre seg om
tilgjengelig nettkapasitet der prosjektet skal gjennomføres. Det sier forsker Shabnam Homaei, som har vært med på kartleggingen.
– Tidlig dialog
omkring dette er spesielt viktig, understreker hun.
Pilotprosjektene
viser også at det er mulig å få tak i mellomstore elektriske gravemaskiner. Fortsatt er det likevel begrenset tilgang på enkelte maskiner og utstyr.
Mye er som i sør
Gjennom intervjuene har forskerne funnet mange av de
samme barrierene og suksessfaktorene som er belyst i tidligere studier av
utslippsfrie bygge- og anleggsplasser lenger sør i Norge.
– Det er altså
ikke nødvendigvis slik at det særegne ved Nord-Norge tilfører mange nye
utfordringer for utslippsfrie prosjekter. Utviklingen
har riktignok skjedd raskere andre steder, men det gjelder i hovedsak de aller
største bykjernene, forklarer Randulf Høyli.
Denne nasjonale
utviklingstrenden finner vi også igjen regionalt: De første pilotprosjektene
i Nord-Norge har startet opp nettopp i de største byene. Samtidig har viktige
støtteordninger nylig fått endrede vilkår som ikke vil bidra til å fremskynde
nye utslippsfrie prosjekter.
For eksempel
endret Enova støtteordningen til utslippsfrie anleggsmaskiner og kjøretøy i
2023. Frem til nå har entreprenører kunnet søke om å få inntil 50 prosent av
merkostnaden til nullutslippsmaskiner i støtte. Nå fungerer ordningen mer som
en konkurranse. De som melder inn behov for lavest støttebeløp, vil kunne
få støtte.
Annonse
– De nye kravene
til miljøvekting i offentlige anskaffelser kan derimot bidra i motsatt retning. De bør følges opp med god veiledning for å bistå oppdragsgivere, sier Høyli.
Regionale
myndigheter styrer takten
Det offentlige legger premissene for den grønne
omstillingen i bygge- og anleggssektoren. I samspill med de store offentlige
byggherrene er det de regionale myndighetene som styrer hvor fort utslippsfrie prosjekter i bygge- og anleggsnæringen kan fases inn.
– Intern
forankring og politisk vilje til å betale er dermed avgjørende for når og om utslippsfrie
prosjekter blir satt i gang. Dette gjelder spesielt nå i en innføringsfase,
sier Høyli.
Ifølge rapporten
har også næringslivet mulighet til å påvirke når og hvordan det bør stilles
krav til klima. Samarbeid og dialog er nøkkelfaktorer for å drive utviklingen
framover.
Shabnam Homaei mener at byggherrene bør snakke sammen for å skape forutsigbarhet for næringslivet. Dessuten bør privat og offentlig sektor snakke sammen for å formidle tydelige rammer, sier hun.
Erfarne
aktører er mest positive
Aktører som har erfaring fra klimaambisiøse prosjekter, ser ut til å være mer
positive enn de som ikke har erfaring fra før. Dette gjelder på tvers av
aktørgrupper og sektorer.
– De få
pilotprosjektene i nord har vist at det er fullt mulig å stille strengere
klimakrav, også i Nord-Norge, sier Høyli.