Byggherrer stiller ikke krav fordi det ikke finnes tilgjengelige maskiner. Leverandøren tar ikke inn maskiner fordi etterspørselen mangler. Og entreprenøren investerer ikke i maskiner fordi prosjektene ikke krever det.

Dette har lenge vært mantraet om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser. Likevel: Som del av innsatsen for å oppfylle nasjonale og internasjonale miljømål har bruk av elektriske anleggsmaskiner blitt mer vanlig. Men ikke i hele landet.

Nå har forskere ved Sintef kartlagt barrierer, suksessfaktorer og perspektiver for utslippsfrie bygge- og anleggsprosjekter i Nord-Norge. Forskerne har intervjuet folk som er tilknyttet bygge- og anleggsbransjen. Intervjuene er først og fremst gjort i forbindelse med pilotprosjekter som pågår i landsdelen.

Suksess i Bodø

Kartleggingen viser blant annet at det til nå har vært svært begrenset bruk av elektriske anleggsmaskiner utenfor de største byene i landet.

– Så vidt vi vet, fins det bare ett ferdigstilt utslippsfritt prosjekt i Nord-Norge. De første regionale pilotprosjektene er riktignok satt i gang, og som ellers i landet er prosjektene konsentrert omkring de største bykjernene, forteller forsker Randulf Høyli.

Del én av prosjektet Sjøgata i Bodø er det ferdigstilte prosjektet vi snakker om. Erfaringene vil komme til nytte i del to, ifølge Espen Kringlen, som er prosjektleder for grønn konkurransekraft i Bodø kommune.

Sjøgata er Bodøs viktigste sentrumsgate. Den er i ferd med å bli modernisert. En sliten bilvei blir til en moderne sentrumsgate med bedre plass til gående og syklende og ladepunkter for elbil. Erfaringene med å bruke utslippsfrie anleggsmaskiner har stort sett vært positive.

– Maskinene fungerte godt og har tålt kulde bra. Vinteren var lang, og telen satt langt ut på våren. Det gjorde gravingen tyngre enn forventet og holdt fremdriften litt tilbake, forteller Kringlen.

– Massene har også vært dårligere enn forventet. Gjenbruksgraden ble lavere enn vi hadde siktet på. Men det kan vi nesten ikke klandre elgravemaskinene for.

Positive entreprenører

Ifølge Espen Kringlen var entreprenørmarkedet overraskende positivt. Tre av fire tilbydere kunne stille med elektriske gravere.

– I tillegg har prosjektet ført til at Bodø har skaffet sin første elektriske lastebil, og vi har fått i gang et system for gjenbruk av masser, forteller han.

I Bodø satser kommunen dermed på å fortsette med den grønne omstillingen.

– Nå gjelder det å gå fra prosjekt til effekt og ta med oss det vi har lært i Sjøgata for å gjøre de neste utslippsfrie prosjektene enda bedre, sier Kringlen.

Store avstander og spredt befolkning 

Flere faktorer bidrar til variasjonen i geografisk fordeling av utslippsfrie prosjekter. Det kan være begrenset infrastruktur, tilgang til teknologi, høyere kostnader, logistikk, regelverk og insentiver, i tillegg til bevissthet, opplæring og kulturelle faktorer.

Den arktiske regionen har store variasjoner i temperatur og nedbør. Klimaet er generelt kaldt, og tallet på soltimer varierer gjennom året. Det betyr at det trengs mer energi til oppvarming, lys og transport. Lave temperaturer kan også redusere ytelsen og øke ladetiden til elektriske maskiner.

– Geografien, med et stort antall mindre, avsidesliggende samfunn, kan også ha betydning for hvor raskt klimatiltak innføres. Store avstander og spredt befolkning gjør utviklingen av energi- og kraftinfrastruktur mer krevende, sier Høyli.

I distriktene finner vi også gjerne mange mindre aktører med begrenset økonomi og mindre ressurser til å investere i utslippsfri teknologi.

Pilotprosjekter viser vei 

Men på regionalt nivå etablerer kommuner nå egne ambisjoner for grønn omstilling. I tillegg er det fra i år krav om minimum 30 prosent miljøvekting i offentlige anskaffelser. Målet er at varer og tjenester skal bli mer bærekraftig. Myndighetene sier ikke noe om hvordan dette skal oppnås. Men elektriske maskiner og kjøretøy blir sett som en enkel måte å gjøre det på.

– Erfaringer fra pilotprosjekter som pågår i Nord-Norge, viser at bruk av elektriske gravemaskiner så langt har vært uproblematisk. Men det er viktig å forsikre seg om tilgjengelig nettkapasitet der prosjektet skal gjennomføres. Det sier forsker Shabnam Homaei, som har vært med på kartleggingen.

– Tidlig dialog omkring dette er spesielt viktig, understreker hun.

Pilotprosjektene viser også at det er mulig å få tak i mellomstore elektriske gravemaskiner. Fortsatt er det likevel begrenset tilgang på enkelte maskiner og utstyr.

Mye er som i sør 

Gjennom intervjuene har forskerne funnet mange av de samme barrierene og suksessfaktorene som er belyst i tidligere studier av utslippsfrie bygge- og anleggsplasser lenger sør i Norge.

– Det er altså ikke nødvendigvis slik at det særegne ved Nord-Norge tilfører mange nye utfordringer for utslippsfrie prosjekter. Utviklingen har riktignok skjedd raskere andre steder, men det gjelder i hovedsak de aller største bykjernene, forklarer Randulf Høyli.

Denne nasjonale utviklingstrenden finner vi også igjen regionalt: De første pilotprosjektene i Nord-Norge har startet opp nettopp i de største byene. Samtidig har viktige støtteordninger nylig fått endrede vilkår som ikke vil bidra til å fremskynde nye utslippsfrie prosjekter.

For eksempel endret Enova støtteordningen til utslippsfrie anleggsmaskiner og kjøretøy i 2023. Frem til nå har entreprenører kunnet søke om å få inntil 50 prosent av merkostnaden til nullutslippsmaskiner i støtte. Nå fungerer ordningen mer som en konkurranse. De som melder inn behov for lavest støttebeløp, vil kunne få støtte.

– De nye kravene til miljøvekting i offentlige anskaffelser kan derimot bidra i motsatt retning. De bør følges opp med god veiledning for å bistå oppdragsgivere, sier Høyli.

Regionale myndigheter styrer takten 

Det offentlige legger premissene for den grønne omstillingen i bygge- og anleggssektoren. I samspill med de store offentlige byggherrene er det de regionale myndighetene som styrer hvor fort utslippsfrie prosjekter i bygge- og anleggsnæringen kan fases inn.

– Intern forankring og politisk vilje til å betale er dermed avgjørende for når og om utslippsfrie prosjekter blir satt i gang. Dette gjelder spesielt nå i en innføringsfase, sier Høyli.

Ifølge rapporten har også næringslivet mulighet til å påvirke når og hvordan det bør stilles krav til klima. Samarbeid og dialog er nøkkelfaktorer for å drive utviklingen framover.

Shabnam Homaei mener at byggherrene bør snakke sammen for å skape forutsigbarhet for næringslivet. Dessuten bør privat og offentlig sektor snakke sammen for å formidle tydelige rammer, sier hun.

Erfarne aktører er mest positive

Aktører som har erfaring fra klimaambisiøse prosjekter, ser ut til å være mer positive enn de som ikke har erfaring fra før. Dette gjelder på tvers av aktørgrupper og sektorer.

– De få pilotprosjektene i nord har vist at det er fullt mulig å stille strengere klimakrav, også i Nord-Norge, sier Høyli.

Sintef har gjort arbeidet med rapporten i regi av prosjektet Kompetansesenter for bygge- og anleggsvirksomhet i nord (Norges forskningsråd).

Referanse:

Randulf Høyli, Shabnam Homaei og Marianne Rose Kjendseth Wiik: Utslippsfrie bygge- og anleggsplasser i Nord-Norge – Kartlegging av barrierer og suksesskriterier.  SINTEF akademisk forlag, 2023.

Artikkelen er produsert og finansiert av Sintef

Sintef er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Sintef:

• 

  Pasienter med psykiske lidelser er stort sett fornøyde med behandlingen

• 

  Tåler boligene våre mer ekstrem nedbør?

• 

  Mye gammel mur kan blir brukt på nytt i verne­verdig bygg

• 

  Mange tannleger sliter med å motivere unge til puss og tannstell

• 

  Slik kan lavinntektsfamilier hjelpes inn på boligmarkedet

• 

  En solstorm kan gjøre mobilen nytteløs

Les flere saker fra Sintef her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER