«Elevene og lærlingene skal utvikle kunnskap, evner og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. De skal få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang.»

Dette er en av flere formuleringer i opplæringslovens formålsparagraf. 

Men klarer stat og kommuner å oppfylle disse ambisjonene?

Forskerne i prosjektet Morgendagens skoler har dykket ned i hvordan skolers fysiske miljø brukes og oppleves av forskjellige brukere. 

De har også sett på hvordan brukeropplevelsene samsvarer med opplæringens mål og forutsetninger. De har sett spesielt på arealbruk, planløsninger og lys- og lydforhold.

Har funnet forbilder 

Eksempelskolene i prosjektet gjenspeiler hva kommunene Tromsø, Trondheim, Bergen og Nordre Follo anser som gode eksempler for skoleplanlegging. 

Samtidig er skoleplanleggerne i kommunene ærlige på at ikke alt fungerer som tenkt. De er interessert i å finne løsninger som kan gi bedre skoler for morgendagen.

Tidligere studier viser at det er skolens fysiske miljø som påvirker læring, undervisning og trivsel for lærere og elever. Det vil si at det er bygningens kvaliteter som påvirker pedagogikken.

– Fagfeltene pedagogikk, arkitektur og design har derfor definert mye av den nåværende forskningen på skolers fysiske miljø. Forskningen tidligere har imidlertid vært fragmentert og lite tverrfaglig.

Det forteller forskningsleder Solvår Wågø i Sintef.

Hun mener derfor at pedagogikk må få større plass når man skal planlegge morgendagens skoler.

Endret arbeidsform krever nye løsninger 

Nye læreplaner er et resultat av samfunnsutviklingen og nye behov. Læreplanene gir føringer for både undervisningsformer og læringsarealer.

– Et endret elevsyn fordrer en annen måte å undervise på. Det samme gjør synet på læring og forholdet mellom lærer og elev. Vi trenger derfor andre rom å undervise i, som inviterer til mer samhandling og aktivitet, sier Wågø. 

For eksempel krever det andre møbler for elever på seks år enn for en 15-åring eller en voksen.

– Mange skoler har møbler som gjør at seksåringene sitter og dingler med beina. Et tradisjonelt møblert klasserom gir ikke rom for å sitte på ulike måter. Noen barn løser oppgaver best liggende på gulvet.

Har kartlagt ulike planløsninger 

En rekke varianter av åpne løsninger, baseløsninger, hjemmeområder og kombinasjonsløsninger med ulike romstørrelser har blitt utprøvd. Enn så lenge har det vært usikkert om og hvordan de ulike planløsningene har ført til at man har nådd de pedagogiske målene.

Forskerne har derfor systematisk kartlagt nyere kunnskap på feltet. De har også undersøkt læringsmiljøet på de utvalgte skolene, blant annet har de spurt elever og lærere om deres opplevelse av det fysiske skolemiljøet.

Brukermedvirkning er et godt utgangspunkt for endring 

Overgangen til nye, fleksible arealer for læring og forventninger om ny pedagogisk praksis kan imidlertid oppleves som krevende for både elever og lærere.

– For å lykkes med endringer er det avgjørende å involvere brukerne. De trenger tid til å omstille seg i innovative skolebygg, sier Wågø.

Skoleanlegg må planlegges slik at arealene imøtekommer framtidige behov, endringer og variasjoner i elevtall. Fleksibilitet er viktig for at gruppestørrelser skal kunne variere og kravet om tilpasset opplæring ivaretas.

– En godt planlagt tidligfase vil bidra til dette. Det vil bære frukter når skolebygget skal tas i bruk. Jeg vil understreke betydningen av et gjennomarbeidet program for rom og funksjon tidlig i byggeprosessen, sier Wågø.

Det viktige dagslyset 

Planlegging av dagslys i skolebygninger bør ta hensyn til de ulike aktivitetene som foregår i læringsarealene. Det bør møte elevenes behov for visuell informasjon i formidling og samspill med omgivelsene. Slik kan dagslysdesign bidra til helse, trivsel og læring.

Tidligere forskning viser også en klar sammenheng mellom tilfredsstillende dagslysdesign og positive effekter hos skolebarn. De får for eksempel mindre fravær og bedre akademiske ferdigheter.

– I et internasjonalt prosjekt evaluerte forskere ulike forhold med effekt på elevers læring. Det inkluderte luftkvalitet og temperatur. Lys var det som virket sterkest på barna. Det forteller forskningsleder Claudia Moscoso i Sintef. 

På den andre siden viser forskning at dårlig vindusdesign er assosiert med høyt kortisolnivå (stress), økende nærsynthet, dårligere mental helse og konsentrasjon hos skolebarn.

Men det kan også være andre faktorer som spiller inn.

Moscoso forklarer at vi i Norden kan slite med lange vintermåneder med lite dagslys. Da er kunstig lys nødvendig. 

Utsyn er en fordel 

Mer dagslys betyr også mer utsyn. Forskning viser at utsyn, spesielt mot natur, gir mental avlastning.

Det er også påvist sammenhenger mellom eksponering for natur og forbedrede kognitive funksjoner og mental helse hos barn og unge.

– Av skolene som var med i studien, har Holen skole et attraktivt utsyn mot fjorden. Fagereng skole har utsyn mot grøntarealer. I begge tilfeller ble utsynet vurdert som mentalt avlastende, forteller Moscoso.

Lydmiljøet påvirker læring og trivsel 

Et godt læringsmiljø forutsetter også gode lydforhold. Det vil si at elevene i liten grad blir distrahert av støy, oppfatter informasjon og kan opprettholde konsentrasjonen.

– Hørselen er ikke ferdig utviklet ved skolestart. Det gjelder både tolkning av ord og signaler, samt opplevelsen av støy. Det man skal høre, må derfor ha et betydelig høyere lydnivå enn uønsket lyd, forklarer seniorforsker Anders Homb.

Forskerne har undersøkt akustikk i rom som de forventer vil være mest aktuelle i årene framover. Det vil si undervisningsrom på 60–80 kvadratmeter. De har også sett på større rom.

De fant blant annet at sosial støy bør vektlegges mer ved planlegging av undervisningsarealer. Store romløsninger og undervisningslandskap over 100 kvadratmeter er generelt lite egnet til formidling med mindre det installeres lydutjevningsanlegg.

– Mange elever er følsomme for akustiske forhold. Ikke minst fremmedspråklige elever, elever som er sensitive for sterke lyd- og lysinntrykk og generelt ved språkundervisning, sier Homb.

Design for mangfold 

Alle elever har ifølge opplæringsloven rett til en arbeidsplass som er tilpasset deres behov. Byggteknisk forskrift ivaretar i stor grad behovene til bevegelses-, syns- og hørselshemmede. Men inkludering handler også om å ivareta de av barna som er sensitive for sterke inntrykk fra lyd og lys.

Wågø forteller at å vite hvor man er, hvor man skal, høre til, være trygg og ha en mulighet til å finne et skjermet sted kan være bra for alle når verden oppleves litt stor og ubegripelig. For noen er det helt nødvendig. 

Hjemmeområdet er det arealet klassen, gruppen eller trinnet har som sitt «hjem» på skolen. Både elever, lærere og ledelse forteller i intervjuene at opplever sitt hjemmeområde som et trygt sted å være.

Elever på alle skolene i undersøkelsen tar i bruk både garderobe og gangareal som læringsareal. Mange sier at de jobber best utenfor hjemmeområdet, klasserommet eller basen. Som en elev uttrykte det;

«Vi jobber med prosjektarbeid i gangen, øver til presentasjoner i en krok, sitter i trappa, i amfiet og andre steder.»

Dette viser at det er et behov for arealer der man kan sitte litt for seg selv, på ulike måter og i ulikt miljø. Ofte er dette steder som ikke er planlagt som læringsareal.

Skolen som nav i nærmiljøet 

Wågø mener at god arkitektur er et nødvendig verktøy for å oppnå viktige samfunnsmål.

– Valg av løsninger for bygninger og uterom påvirker også den sosiale bærekraften i lokalsamfunnet. Arkitektur er et virkemiddel som kan påvirke og muliggjøre ny praksis, sier hun.

Uformell og spontan bruk av skoler og uteområder betyr at elevene og nærmiljøet opplever et eierskap til skoleanlegget.

I vrimlearealet på Holen skole spilles det bordtennis og shuffleboard etter skoletid, og det øves i musikkrommet av elever som spiller i band. På ettermiddagene og i helgene er det mye folk i skolegården der ungene kan leke.

– Det skrytes av hvor flott det er her, sier en av lærerne.

Nyttig for kommunene 

Hovedmålet med prosjektet har vært å etablere et kunnskapsbasert fundament for samspillet mellom arkitektur, pedagogikk og læring. Det skal kunne brukes ved planlegging av framtidige skoleanlegg.

– For oss har det vært nyttig og spennende å være med i prosjektet, forteller Lina Gaski. Hun er avdelingsleder for politiske planer ved byrådsavdeling for barnehage og skole i Bergen kommune.

– Både fordi vi har fått økt kompetanse, men også fordi vi har fått en inngang til å reflektere over de valgene vi gjør, når vi lager føringer for hvordan læringsarealene på skolene skal utformes i fremtiden.

Bergen kommune er også midt i arbeidet med å utarbeide ny skolebruksplan. Den er kommunens viktigste dokument for å planlegge skolebygg og fremtidig skolestruktur.

– For vår del er derfor anbefalingene i rapporten ekstra aktuelle, sier hun.

Referanse: 

Solvår Wågø, Karin Rendahl, Hans Petter Ulleberg, Claudia Moscoso, Anders Homb, Ellen Saur: Morgendagens skoler. Rom for læring, lek og utvikling (PDF). SINTEF akademisk forlag, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av Sintef

Sintef er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Sintef:

• 

  Denne teknologien kan femdoble effekten fra jordvarme

• 

  Slik vil forskere hindre plast­forurensning i havet

• 

  Hvor varm blir en brannkonstabel?

• 

  Verne­verdige trehus bør også etter­isoleres

• 

  Ny teknologi: Mikrobrikker kan implanteres i kroppen og raskt varsle når noe er galt

• 

  Forskere vil forbedre resultatene av hjemmetrening med KI-app

Les flere saker fra Sintef her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER