Norske kommuner vil trenge mange flere omsorgsplasser for personer med demens i årene som kommer. Hvordan bør disse utformes?

– Bygninger utgjør store investeringer. Det som bygges nå, vil påvirke livet til ansatte og beboere i mange tiår framover. Det er derfor viktig å trekke på erfaringer fra nye forsøk og løsninger, sier Karin Høyland, forsker i Sintef.

Forskere ved Sintef har sett nærmere på erfaringene med tre nye prosjekter: Carpe diem i Bærum, Dronning Ingrids hage i Oslo og Strømmehaven omsorgssenter i Kristiansand. 

Alle prosjektene er inspirert av et liknende konsept, en såkalt demenslandsby, i Hoegeweyk i Nederland. 

Utgangspunktet er likt i de tre prosjektene: De som planlegger byggene og miljøet rundt, skal selv kunne tenke seg å bo der.

Frihet og frisk luft

Målet har vært å opprettholde beboernes tidligere hverdagsliv så langt som mulig. 

De skal ha frihet til å bevege seg utendørs uten låste dører. Samtidig må man sikre at det er trygt nok for personer med demens. 

Alle prosjektene bygger på en omsorgsfilosofi der en opplevelse av hjemlighet er avgjørende, og måltider og fellesskap i en mindre gruppe er sentralt.

Gjennom befaringer og intervjuer med ansatte, arkitekter og pårørende har forskerne samlet erfaringer med bruk av byggene, utearealene og tjenestemodellen. 

I alle de tre kommunene er det mange gode erfaringer.

– Spesielt det å kunne vandre fritt inne i et avgrenset område, med tilgang til frisk luft og grønne hager, trekkes fram som en kvalitet. Det gir beboerne en opplevelse av frihet, sier Høyland.

Det har også vært et mål å invitere andre til å bruke arealene. 

På Carpe diem benyttes for eksempel fellesrom til øving for en lokal danseklubb og som møteplass for mødregrupper som har vært på helsestasjonen. På denne måten trekkes aktivitet og liv inn i anleggene. 

I Strømmehagen ligger en liten søndagsåpen Joker-butikk inne blant omsorgsboligene, noe som gir et utvidet tilbud både til beboere og nabolaget.

Omstilling tar tid

Det nye omsorgskonseptet innebærer at personalet har måttet endre måten de jobber på. Det er også utfordrende.

«Omstilling tar lang tid. Dette er prosesser som fortsatt pågår». Det forteller daglig leder i Strømmehaven i intervju med forskerne.

Det kommer også fram at det at ansatte ikke har oversikt over alle i bogruppen til enhver tid, kan føles utrygt. De må stole på at andre i omgivelsene hjelper til og at ansatte i resepsjonen forstår hvem som kan gå ut eller ikke. Det å lage mat i bogruppene er uvant, men bidrar til hyggelige aktiviteter.

Ektefellen til en beboer i Dronning Ingrids hage oppsummerer tilbudet slik:

«Dette konseptet er en investering i helse, både for personen det gjelder og for oss alle rundt hen. Søsteren hens ble dypt berørt (og nesten selv syk) av hvordan hen hadde det på det forrige sykehjemmet. Og jeg vil aldri glemme da søsteren kom hit første gang og utbrøt: «Her er det jo rett og slett hyggelig». Det er så mye vakkert å se, med blomster og grønne trær. Dette er viktige kvaliteter for oss alle. Min erfaring så langt, er at det virker! Hvorfor bygger de fortsatt disse gammeldagse institusjonene?»

Råd til planleggere

Karin Høyland har følgende tips til andre kommuner som skal bygge nye omsorgsplasser:

• La dere inspirere sammen. I alle prosjektene var både politikere og ansatte på befaring sammen.
• Å designe nye bygg krever også at det jobbes parallelt med utvikling av tjenestetilbud og bygg. Test gjerne ut nye ting i praksis.
• Let etter løsninger som både kan bidra til bedre tilbud til hjemmeboende i nabolaget og de som bor på institusjon. Er sykehjemmet attraktiv nok, kan det bli en fin møteplass i et nabolag
• Sett av nok tid til nytenking og utredning i tidlig fase, når intensjon- og romprogram lages.

Forskeren etterlyser samtidig mer omfattende evalueringer som ser enda nærmere på helseeffekt og opplevd kvalitet.

Arbeidet med forskningsnotatet er finansiert av Husbanken og Forskningsrådet.

Referanse:

Karin Høyland: Erfaringer med «hagebyer» tilrettelagt for personer med demens. Nye sykehjemsmodeller. SINTEF akademisk forlag, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av Sintef

Sintef er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Sintef:

• 

  Smart oppvarming: Det er håp for eldre kontorbygg

• 

  Miniorganer kan erstatte dyreforsøk: – Disse stamcellene kan bli til nesten alt mulig i kroppen

• 

  Skolebygg påvirker elever og lærere

• 

  Denne teknologien kan femdoble effekten fra jordvarme

• 

  Slik vil forskere hindre plast­forurensning i havet

• 

  Hvor varm blir en brannkonstabel?

Les flere saker fra Sintef her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER