Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nordlandsforskning - les mer.
Strykejern er et eksempel på et helt vanlig produkt som inneholder materialer industrien har behov for, sier forsker Leticia Antunes Nogueira.
(Foto: Marta Anna Løvberg)
– Vi har ikke gode nok systemer for å ta vare på elektronisk avfall i Norge
Da forsker Leticia Antunes Nogueira hørte at et avfallsselskap hadde funnet strykejern i restavfallet, fikk hun en idé.
Nogueira er forsker ved Nordlandsforskning og sentral i forskningsprosjektet UrbanMine. Nylig holdt hun et innlegg på Avfall Norges årskonferanse og med seg i kofferten hadde hun et strykejern og en plan.
Ifølge Nogueira viser det seg at mellom tre og fire prosent av restavfallet i Norge er elektronisk avfall.
– Jeg prøvde hardt å forstå hvordan et strykejern kunne finne veien til restavfallet og fant opp en fiktiv forklaring, som viser noen av utfordringene ved dagens avfallssystem, sier hun.
Historien om Tor og strykejernet
Nogueira gikk på scenen og fortalte om familiefaren «Tor» som rydder i garasjen. Garasjen hans er full av ræl, og han rydder, sorterer og kaster i time etter time.
Tor er ingen dårlig fyr, han er en helt vanlig familiefar som sorterer husholdningsavfallet sitt og kjører elbil, men nå er han lei, og han er sulten.
Nesten ferdig med å rydde, dukker strykejernet opp fra en eller annen krok, og Tor gidder ikke mer: Han kaster jernet i restavfallsdunken.
– Og det gjør Tor fordi han tenker på strykejernet som avfall, ikke som en verdifull ressurs, slik det egentlig er, sier Nogueira.
Hun forteller videre at Tor vet han kan levere inn den gamle bilen sin og få vrakpant for den. Men strykejernet tenker verken han eller de fleste andre i Norge på som verdifullt.
Og årsaken til denne feilaktige holdningen ligger i systemet.
Et industribehov
«Urban mining» er et begrep brukt om utvinning av mineraler som har vært i bruk. Urban mining står i motsetning til tradisjonell gruvedrift som ofte er både skadelig for naturen og kontroversiell.
Mange nordmenn er interessert i urban mining, men per nå er mulighetene svært begrenset.
– Rammebetingelsene er svake. Vi har rett og slett ikke gode nok systemer på plass ennå, bortsett fra avfallssystemet. Men avfallssystemet har vokst frem med mål om å håndtere avfall, ikke for å ta vare på det til videre bruk i industrien, sier Nogueira.
Men nå begynner urban mining å bli tvingende nødvendig. Det er på tide at strykejernene til Tor og alle oss andre blir sett på som en ressurs.
– Strykejern er et eksempel på et helt vanlig produkt som folk har lagret og glemt i bodene sine, men som inneholder materialer som industrien har behov for, sier Nogueira.
Trenger nye systemer
Annelin Seppola ved Nord universitet jobber også i UrbanMine. Hun har nylig mottatt svarene fra en spørreundersøkelse som Polarfakta har gjort på vegne av prosjektet.
Undersøkelsen ser på husholdningenes holdninger til avfallssortering og avfallshåndtering. 1.000 svar kom inn og viste følgende:
- Tolv prosent sorterer i liten grad avfallet sitt.
- Fire av ti er ikke overbevist om at avfall som kan gjenvinnes, kommer i bruk igjen.
- Syv av ti oppbevarer mobiltelefoner hjemme i skuffer og skap.
- 24 prosent av de som oppga at de oppbevarer ubrukte mobiler hjemme, har fire eller flere av dem liggende.
– Vi må finne en måte å få disse verdifulle materialene tilbake i bruk. Vanlig gruvedrift er skadelig for naturen og ofte kontroversiell. Det er viktig at samfunnet finner en bedre måte å innhente ressursene som trengs til industri, understreker Seppola.
Men å rigge gode systemer for urban mining er ikke så lett.
– Dette er ikke noe noen kan fikse på egen hånd. Vi må skape en ny institusjon og det må skje i et fellesskap mellom beslutningstakere, avfallsbransjen, produsenter og forbrukere, sier Nogueira.
Om prosjektet UrbanMine
UrbanMine et samarbeidsprosjekt ledet av Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV) ved Nord universitet for Forskningsrådet.
Dette forskningsprosjektet ønsker – i samarbeid med kommunale og private aktører – å studere holdninger til og håndtering av mineralavfall som ressurs. Spørsmålet de stiller er hvilke politiske, institusjonelle og forretningsmessige barrierer og muligheter som eksisterer i resirkulering/gjenbruk av mineraler.
Fikk du med deg disse artiklene fra Nordlandsforskning?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
