Det er mulig elvemuslingen gjerne skulle vært perlene sine foruten. Så ettertraktet var herligheten at arten tidlig ble utryddet mange steder i Europa.
Elvemuslingen er en heller unnselig kar som fører en anonym tilværelse godt skjult mellom stein og grus på elvebunnen.
Men skinnet kan bedra, for som det vitenskapelige navnet antyder bærer denne arten på en hemmelighet. Maragaritifera betyr perlebærer, og elvemuslingen kan produsere vakre perler i sitt indre.
Perlefangst
Perlene fra elvemuslingen har alltid vært ettertraktet. Så ettertraktet at arten tidlig ble utryddet eller nesten utryddet mange steder i Europa.
Også i Norge, der perlefangst lenge var et kongelig privilegium, ble bestanden av elvemusling kraftig redusert.
Elvemuslinger på elvebunnen. (Foto: Joel Berglund)
Dette førte til at Dronningen i København allerede i 1733 ønsket å stoppe fangsten – kanskje Norges første forsøk på å frede en art
Én av tusen har perler
I elvemuslingens verden skjer ting langsomt. Store deler av sitt første leveår lever arten i et larvestadium der den henger fast på gjellene til laks eller ørret, før den begynner «voksenlivet» som musling på elvebunnen.
Den vokser sakte, men kan til gjengjeld bli hele 200 år gammel.
Å produsere en perle kan ta flere tiår. Det er for øvrig bare én av tusen elvemuslinger som har perle, og bare én av tusen perler som er så perfekt at den har noen verdi.
I moderne tid er det gjort flere tiltak for å ta vare på elvemuslingene. Et av de mer spesielle var å gi arten nytt navn uten et perlefokus. For Maragaritifera margaritifera, som vi i dag kaller elvemusling, het tidligere elveperlemusling.
Dette er kanskje det eneste tilfellet der man har latt en art skifte «identitet» for å gi den beskyttelse.
Skallet til muslingene. (Foto: Tom Meijer)
Om navneskiftet har hjulpet skal være usagt, men i dag er det ikke perlefangst men habitatendringer som følge av vassdragsregulering, mudring og elveforebygging som er den viktigste trusselen mot arten.
Sliter med å formere seg
Elvemuslingen finnes i elver og bekker i lavlandet over det meste av Norge.
Antallet lokaliteter har imidlertid gått betydelig ned de siste hundre årene, og i mange elver har arten problemer med å reprodusere seg.
I Rødlista for arter 2010 er bestanden av elvemusling i Norge vurdert til å være sårbar. Globalt er den vurdert til sterkt truet. Norge har i dag godt over halvparten av den Europeiske bestanden av elvemusling.
Vi har derfor et spesielt ansvar for å ta vare på arten.
