Solkorallsoppen trives best i solrik edelløvskog og da helst sammen med lindetrærne.

Samarbeidet med lindetrærne gjør at soppen får karbohydrater fra trærne, og gir uorganiske stoffer som fosfor og nitrogen tilbake til sin partner.

Dessuten bidrar de fine sopptrådene på røttene til økt vannopptak og beskyttelse mot infeksjoner.

Trolig kan arten også danne sopprot med eik og hassel.

Orangegul farge

Solkorallsoppen er liten og vever, ofte mindre enn 10 cm i bredde og høyde.

Fargen er først orangegul før den blir okergul som gammel.

Finner du en knallgul korallsopp som lukter mais når du kutter den kan det være en solkorallsopp du har foran deg. 

Men ikke føl deg for sikker, den er lett å forveksle med andre arter i Ramaria-slekten.

En truet art

I Norsk rødliste for arter 2010 er solkorallsopp vurdert til å være nær truet.

Årsaken til dette er at det er relativt få individer av arten.

Samtidig antar man at den er i tilbakegang fordi levestedene påvirkes av gjengroing og også utbygging, rassikring og andre inngrep

Her kan du lese alle artiklene i serien Ukas art