Denne mosen vokser bare på reinsdyrmøkk – men det er det mye av i fjellet. Svaret ligger trolig i en spesiell reproduksjonsstrategi, og paradoksale sporehus.

Storfamilien lemenmose, Tetraplodon, vokser vanligvis på døde lemen eller andre smågnagere – derav navnet. Den vokser også på oppgulp fra rovfugler, såkalte gulpeboller, som inneholder rester av lemenlik.

Dette er gunstig for mosen fordi råtnende dyr tiltrekker seg fluer som hjelper til med å spre sporene, og dermed neste generasjon mose, til andre døde smågnagere i området.

Blindlemenmosen er på sett og vis særingen i slekta – som har valgt å gjøre ting på sin egen måte. Den foretrekker nemlig reinsdyrmøkk fremfor kadaver.

Mye møkk, men lite spredning

Det skulle man tro var en god strategi, for det er mye reinsdyrmøkk i fjellet, og fluer er som kjent også glad i møkk. Men det er noe som ikke stemmer her.

Blindlemenmosen er nemlig utrolig sjelden. Siden 1950 er den bare funnet to ganger i Norge - på ett fjell i Troms.

Så er kanskje ikke reinsdyrmøkkstrategien så smart likevel? Eller er det noe med denne arten vi ikke helt har skjønt?

Forskerne har ikke svaret på dette spørsmålet, men derimot en god teori. Det er nemlig noe annet som skiller blindlemenmosen fra de andre.

Hos de fleste moser åpner sporehusene seg, slik at de ørsmå sporene har mulighet til å spre seg med insekter, vind eller vann. Ikke så hos blindlemenmosen.

Sporehusene hos denne arten åpner seg aldri, og sporene forblir innelukket. Dette er et så stort paradoks at det har gitt arten det vitenskapelige navnet Tetraplodon paradoxus.

Kraftige tenner må til

Det må faktisk ganske kraftige lut til for å åpne blindlemenmosens sporehus – for eksempel harde reinsdyrtenner. Og da er vi ved teoriens kjerne.

Dersom reinen får i seg sporehusene når den beiter, er dette et maksimalt gunstig utgangspunkt for mosesporene. De kommer ut av reinens bakvei allerede godt plantet på sitt foretrukne habitat. Ganske genialt – dersom teorien stemmer!

Blindlemenmose er i Norsk rødliste 2010 vurdert til å være kritisk truet (CR), fordi populasjonen er svært liten.

Her kan du lese alle artiklene i serien Ukas art