Tapet av biologisk mangfold er det største miljøproblemet vi står overfor. Det slo en FN-rapport fast tidligere i år. En av de viktigste årsakene er at de store skogene forsvinner på grunn av oss mennesker.

Mangel på sammenhengende skoger kan hindre trær i å formere seg effektivt. Jo mer oppstykket skogen blir, desto større problem er det for trærne.

– Fragmentering av skogen har en negativ effekt på spredningen av frø ved hjelp av dyr, sier Emma-Liina Marjakangas ved Senter for biodiversitet (CBD) ved Institutt for biologi ved NTNU.

Under arbeidet med doktorgraden tok hun for seg 1424 arter av trær og 407 dyrearter fra 912 steder i skogområder langs atlanterhavskysten i Sør-Amerika.

Dataene inkluderer både kjente og sannsynlige nettverk mellom ulike arter som lever i sammenheng med hverandre. Dette er blant annet basert på hvilke arter som kan finnes på samme sted.

Målet hennes var å se på hvilke arter som finnes hvor langs Sør-Amerikas kyst og samtidig finne sammenhenger mellom disse.

Verre når mer oppstykket

Klimaet er hovedgrunnen til variasjonen mellom de ulike områdene. Forskerne anslår at ulike klimaårsaker står for 26 prosent av variasjonen. Menneskelig aktivitet, som bruk av arealer rundt skogområdene til jordbruk og boliger, er årsak til nesten like mye.

Fragmentering av skogen kan forklare rundt elleve prosent av den totale variasjonen. Når skogen blir mer oppstykket, blir problemet større. Sterkt fragmenterte skoger, med noen trær her og der, har langt færre arter nettopp fordi skogen ikke er sammenhengende.

– Når arealene med sammenhengende skog blir mindre, får dette en større effekt på frøspredningen enn det ulike andre aktiviteter rundt skogen har, sier Marjakangas.

Mange arter av trær lever i et samspill med dyr som sprer frøene deres. Spesielt fugler og store pattedyr bidrar ofte mye til frøspredningen. Til gjengjeld bidrar trærne med slikt som mat, bosteder og gjemmeplasser for dyrene.

Kaskadeeffekt

I store skoger er det ofte rom for flere arter enn i små. Rent praktisk kan noen arter som normalt ville ha spredd frøene ikke greie seg i små lapper av skog, eller de kan få problemer med å forflytte seg fra ett område til et annet.

Om dyrenes aktivitet blir begrenset, blir spredningen begrenset også. Skulle dyrene endatil forsvinne helt, blir dette raskt et stort problem for plantene.

– Dette kan føre til en kaskadeeffekt, påpeker Marjakangas.

Når én art forsvinner, kan andre også få problemer. Nettopp fordi arter er avhengige av hverandre.

Menneskers aktivitet ligger bak

Arter forsvinner eller blir redusert i antall av mange grunner. De kan forsvinne fra ett enkelt område eller arten kan dø ut. Men den bakenforliggende årsaken er som regel menneskelig aktivitet.

Bare unntaksvis utrydder vi arter med vilje, selv om det også forekommer. Som regel forsvinner artene fordi vi ødelegger leveområder.

Oftest skjer det fordi vi trenger områdene til annen aktivitet, som til jordbruk, eller fordi vi trenger ressurser som trevirke eller mineraler.

Noen ganger forsvinner arter fordi folk spiser dyrene og plantene.

Andre arter kan ta over

Noe kan blir gjort for at situasjonen skal bli bedre igjen. En del av de negative effektene kan bli begrenset ved at andre dyrearter tar over spredning av frø.

Når én dyreart forsvinner, kan det for eksempel gi rom for at en eller flere andre arter kan ta for seg av fruktene og frøene fra et tre.

– Å reintrodusere noen fuglearter som er generalister til et område, sammen med noen sjeldne spesialister, er den mest effektive metoden for å gjenopprette frøspredningen igjen, fastslår Marjakangas.

Generalister er arter som spiser mye forskjellig og greier seg under flere ulike forhold, som for eksempel rotter. Spesialister er arter som krever svært spesielle forhold, som for eksempel koalaen i Australia som spiser eukalyptus.

Å sette inn arter gjelder utelukkende de som tidligere har holdt til der, siden ingen fremmede arter må introduseres. Arter på feil sted er i seg selv et miljøproblem, men det kan være en stor fordel å reintrodusere arter som naturlig har hørt hjemme i området.

Nøkkelarter

For noen arter bidrar tilsynelatende mye mer til frøspredningen enn andre. Av de drøyt 400 dyreartene fant Marjakangas at bare 21 av dem sto for over 40 prosent av frøspredningen.

Dette er nøkkelarter som det kan være ekstra viktig å ta vare på om målet er å bevare flest mulig arter. Ofte er disse dyrene generalister som spiser mye frukt. De er gjerne arter som ikke er veldig kresne og som kan greie seg under varierende forhold.

Trærne som sliter mest er ofte sjeldne spesialister som produserer få og store frø og som er avhengige av at helt spesielle arter dyr sprer dem.

– Å finne ut hvordan arter samhandler med hverandre kan gi oss verdifull innsikt når vi prøver å forstå hvordan menneskene påvirker det biologiske mangfoldet og økosystemene, sier Marjakangas.

Referanse:

Emma‐Liina Marjakangas mfl.: Diversity and Distributions. Fragmented tropical forests lose mutualistic plant–animal interactions. Diversity and Distributions, 2019. (Sammendrag). Doi.org/10.1111/ddi.13010

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NTNU?

Frykter nye arter med importerte juletrær

Uten flokken dør granmeisa

Europa blir kaldere om trærne forsvinner