Avskoging kan føre til at deler av Europa blir litt kaldere. (Illustrasjonsfoto: Imfoto / Shutterstock / NTB scanpix)
Avskoging kan føre til at deler av Europa blir litt kaldere. (Illustrasjonsfoto: Imfoto / Shutterstock / NTB scanpix)

Europa blir kaldere om trærne forsvinner

Virkningen avskoging har på klimaet er nok annerledes enn mange tror.

Publisert

Om Europa avskoges, vil store deler av verdensdelen bli kaldere, viser nye beregninger.

Omvendt blir store deler av Europa varmere om vi får mer skog.

Men de lokale variasjonene blir store.

– Regional nedkjøling fra avskoging ser ikke intuitivt riktig ut. Men det er resultatet av samspillet mellom mange forskjellige fysiske prosesser, sier postdoktor Bo Huang ved Program for industriell økologi ved NTNU.

Når vegetasjonen forandrer seg, endrer det hvor mye vann som holdes tilbake eller går tapt til fordampning. Det kan også påvirke hvor mye sollys bakken reflekterer.

Trær kan skygge for overflaten og øker mengden solenergi som ikke reflekteres tilbake til rommet. Energien holdes i biosfæren og varmer klimaet.

Simulerte endringer

En forskergruppe ved NTNU og Justus-Liebig-Universität Gießen i Tyskland brukte en klimamodell for å se hva som ville skje hvis europeisk skog forsvant eller endret seg dramatisk.

De så på hva som ville skje med lufttemperatur, nedbør og ekstreme temperaturer om Europa ble helt avskoget, enten fullstendig eller bare med grunnvegetasjonen.

De vurderte også virkningene hvis Europas jordbruksområder ble omgjort til enten eviggrønne skoger eller løvskog.

Resultatene ble nylig publisert i Environmental Research Letters.

Lokale endringer større enn globale

– Vi ville finne ut hvor mye endringer i vegetasjonen påvirker det lokale klimaet, sier professor Francesco Cherubini ved NTNUs Program for industriell økologi og førsteforfatter av studien.

Tidligere studier har vist motstridende effekter, spesielt fra avskoging. Noen finner at avskoging reduserer lufttemperaturer nær bakken, men samtidig øker de ekstreme temperaturene og antall varme dager om sommeren.

Forskerne bak denne undersøkelsen finner at hvis skogen forsvinner, får vi bare en liten årlig nedkjøling over hele regionen. Men de lokale endringene kan bli mye større.

Datasimuleringen viste at om skogene ble erstattet av bart land, gikk temperaturene bare ned med -0,06 ℃ regionalt. Nedkjølingen var litt større (-0,13 ℃ regionalt) hvis forskerne antok at skogene ble erstattet av urteaktig vegetasjon.

Men på enkelte steder var nedkjølingen mer enn i gjennomsnitt -1 ℃.

I seg selv virker ikke disse regionale endringene så store. Men da forskerne så nærmere på hvordan disse endringene ble fordelt over hele regionen, fant de en nedkjøling i den nordlige og østlige delen av regionen og oppvarming i Vest- og Sentral-Europa.

De fant også at avskoging førte til økte ekstremtemperaturer om sommeren.

Flere skoger ga varmere vintre

Da forskerne brukte modellen for å se hva som ville skje hvis dyrket mark ble erstattet av enten eviggrønn skog eller løvskog, fant de en generell oppvarming i store deler av Europa.

Den gjennomsnittlige regionale oppvarmingen lå på 0,15 ℃ ved en overgang til eviggrønne skoger og 0,13 ℃ ved en overgang til løvskog.

Også her fant forskerne at endringene var sterkere lokalt, så mye som 0,9 °C noen steder. Størrelsen og betydningen av oppvarmingen økte gradvis lenger nord og øst i regionen. Områder i Vest-Europa viste en svak avkjøling.

Mat og biodrivstoff er trusler

Vi vet ikke om det blir mer eller mindre skog i framtida. Klimarapporten Shared Socio-economic Pathways anslår at globale skogsområder kan forandres fra minus 500 millioner hektar til pluss 1000 millioner hektar i 2100.

Ekstreme endringer i arealbruken er ikke helt usannsynlige. Etter hvert som antallet mennesker på jorda øker, vil flere land merke presset om å produsere mer mat.

Etterspørselen etter avlinger som kan brukes som biodrivstoff kan også påvirke hva og hvor noe dyrkes. Mellom 200 og 1500 millioner hektar kan trengs for å dyrke bioenergiavlinger.

Klimaendringer blir ofte undervurdert på regionalt nivå

Cherubini sier innsikten fra den nye studien er viktig når beslutningstakere vurderer arealbruk for å dempe eller tilpasse seg klimaendringer.

Klimaendringer blir ofte undervurdert på regionalt nivå. Samtidig er det ofte regionale myndigheter som tar beslutninger om regional bruk av arealene.

Men endringene i ekstremtemperaturene kan lokalt være opptil tre ganger større enn globale endringer.

Derfor blir det viktig å skaffe informasjon som er detaljert nok til at også myndigheter på lokalt nivå kan ta de nødvendige grepene.

Referanse:

Cherubini, F. m.fl: Quantifying the climate response to extreme land cover changes in Europe with a regional model. Environmental Research Letters, Volume 13, Number 7. (2018)