Hver jul bærer vi tusenvis av småkryp inn i stua. I juletreet ditt har opp mot 20 000 små skapninger lagt seg til for vinteren. De overvintrer i nålefester, inne ved skudd, i hulrom og sprekker i trærne.

I fjor importerte vi nærmere 300 000 juletrær fra Danmark og Sverige. Disse juletrærne har en annen småkrypfauna enn den norske.

Forsker Frode Ødegaard frykter at småkryp som følger med importjuletrær, kan etablere seg i Norge og skade økosystemet.

Ødegaard arbeider ved Institutt for naturhistorie, NTNU og har forska mye på fremmede arter i Norge.

Kan true hjemmefaunaen

– Juletrær transporteres i containere og trailere, og det er masse rusk og oppsop som faller av underveis, deriblant mange små kryp. Når vi vet at det er tusenvis av dyr bare på ett tre, vil det alltid være mange som faller av før juletreet kommer inn i stua, sier forskeren.

Antallet skapninger som følger med trærne, er veldig høyt. Og forskeren antar hundrevis av arter derfor importeres til Norge hvert år.

– Dette kan utgjøre en risiko. Importtallet for juletrær er høyt, og det er umulig å vite hvilken art som slår seg til og hvor, utdyper han.

Også med import av hageplanter

Ødegaard er også ansatt ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) som vitenskapelig rådgiver. Der pågår det et stort prosjekt om hvilke dyr og arter som følger med importerte hageplanter til Norge.

– Vi får inn massevis av dyr til Norge som ikke hører hjemme her, forteller Ødegaard.

De uønskete artene kan få alvorlige konsekvenser for de hjemmeværende artene og i verste fall utrydde flere av dem. Et eksempel er harlekinmarihøna, som spiser opp andre marihønearter.

– Vi har gjort studier av oppsop fra containere brukt til å frakte hageplanter fra Nederland, og der har vi funnet millioner av dyr og hundrevis av arter.

– De aller fleste vil ikke overleve i norsk klima, men noen kan klare seg og gå inn i det norske økosystemet og dominere. Det kan for eksempel komme inn egg fra skadedyr som er fryktet av skogbrukere. Skadedyr utgjør både en økologisk og en økonomisk risiko, sier Ødegaard.

I Artsdatabanken fins en fremmedartsliste med oversikt over uønskete arter.

Dør av tørke

Men det er neppe fare for at de fremmede artene som følger med juletreet helt inn i stua, skal krype ut i norsk natur.

– Småkrypene som følger med juletreet, klarer seg ikke mer enn noen få dager innendørs, før de tørker ut og dør, sier professor Torbjørn Ekrem ved Institutt for naturhistorie ved NTNU.

Ekrem forteller at fleste av dyrene er altfor små til at vi kan se dem med det blotte øyet, men det kan være noen større dyr blant dem, som våkner av varmen og tror det har blitt vår.

Færre kryp fra plantasjetrær

Rundt en million norske husstander foretrekker juletrær fra Norge, og mange har tradisjon for å hugge treet selv, enten fra en treplantasje eller ute i skogen.

– Plantasjetrærne sprøytes og har mindre mose og lav som mange mikroorganismer lever på, enn trærne som vokser i skogen. Derfor har de færre overvintrende dyr enn de vi hogger i skogen, forklarer Ødegaard.

Antall arter i juletrær ukjent

– Det er ikke gjort noen studie av hvor mange arter som kan overvintre i et grantre, ifølge Ekrem.

Det kan han tenke seg å gjøre noe med.

Ekrem jobber til daglig med DNA-strekkoding, en metode som brukes til å identifisere arter.

– Hvis jeg skulle tippe hvor mange arter som følger med juletreet inn, ville jeg sagt et sted mellom 50 og 100.

Overraska over antallet

I 2012 var Ekrem med på et mediestunt for å se hva som finnes i et grantre. Et tre ble henta fra Bymarka i Trondheim, og rista godt over et hvitt laken for å se hvilke småkryp som datt ned.

– Jeg ble overraska over antallet. Vi fant blant annet edderkoppdyr, insekter, larver, biller, parasittveps, gallmygg som lager fine boligkomplekser på grantrær, og spretthaler, forteller Ekrem.

Han syns det kunne vært morsomt å gjøre en mer vitenskapelig studie der en sammenligner mangfoldet av småkryp i plantasjetrær og trær fra marka.

Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer

Les også denne saken fra Universitetet i Oslo:

Slik tar du best vare på juletreet