Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet - les mer.

Musesykluser har blitt forsket på i 100 år, og Magne Nebys arbeid er et av de siste i rekken som har gitt oss ny kunnskap om dette fenomenet.
Musesykluser har blitt forsket på i 100 år, og Magne Nebys arbeid er et av de siste i rekken som har gitt oss ny kunnskap om dette fenomenet.

Blir det lite eller mye mus i år?

Det er vanskelig å slå fast, men forskningen bringer oss stadig nærmere svaret på hvorfor det blir lite mus noen år.

I liene ovenfor Høgskolen i Innlandets campus på Evenstad i Østerdalen er det plassert ut cirka 200 feller som fanger mus levende.

De 200 fellene sjekkes hver måned i forskningens navn – et av de mest intensive systemene for overvåkning av mus i verden.

– Det går med mye gulrøtter, mye solsikkefrø og veldig mye jobb for å forske på dette, men dette er gullet vårt.

Det forteller Magne Neby som nylig tok en doktorgrad på Høgskolen i Innlandet.

Med grunnlag i den unike og detaljerte oversikten over musepopulasjonene de har, litteraturstudier og labarbeid har han i forskningen sin forsøkt å gjøre oss klokere på hva det er som gjør at vi noen år får mye mus, andre ganger ikke.

Forsker Magne Neby har museår som sitt spesialfelt.
Forsker Magne Neby har museår som sitt spesialfelt.

Et mysterium

Musesykluser har blitt forsket på i 100 år, og Magne Nebys arbeid er et av de siste i rekken som har gitt oss ny kunnskap om dette fenomenet.

– Det at man får mange mus et år, virker lett å forklare. De er veldig flinke til å reprodusere seg, de kan få mange barn, og de kan få mange barn ofte når de først setter i gang, forteller Neby.

Men - hvorfor de har perioder der de ikke får mange barn, hvorfor det skjer ikke bare når de mangler mat eller akkurat når det er mye rovdyr eller en dårlig vinter, og at dette fortsetter i mange år. Det er vanskelig å forklare.

– Det er det som er mysteriet oppe i alt dette, sier forskeren.

Fasiten kommer først i ettertid

Han forteller at det ut ifra høgskolen sine data kan se ut som det blir lite mus i våre områder i år.

– Det kan vi si fordi vi har en veldig kraftig nedgang nå gjennom vinteren. Men vi kan også se tilbake i tid og se at vi hadde mye mus i fjor og året før der. Etter toppår blir det ofte lite mus året etterpå, og også året etter der igjen, sier han.

Magne Neby presiserer at dette i utgangspunktet gjelder for området der fellene er satt opp og på denne delen av Østlandet, men at slike trender ofte blir like i andre områder også.

Men fasiten på hva som faktisk var toppår og ikke, får vi ikke før vi ser tilbake i tid.

Det er vanskelig å si akkurat hva det er som gjør at vi noen år får veldig lite mus.
Det er vanskelig å si akkurat hva det er som gjør at vi noen år får veldig lite mus.

Avkrefter mat som en forklaring

Det er altså vanskelig å si akkurat hva det er som gjør at vi noen år får veldig lite mus.

Teoriene innen forskningen er mange, men tre hovedteorier går igjen. Den ene har Neby studert meget grundig i doktorgraden sin.

– Det jeg har fokusert på i mitt arbeid, er at det kan være noe med maten til musene som er problematisk. Enten at de spiser opp maten sin, at de spiser mat som gjør at de får dårligere helse, eller at de på grunn av en av de to tingene endrer dietten sin, og at den blir for dårlig.

Neby har brukt DNA-analyser som har gjort at han har klart å gå mer detaljert til verks på kostholdet til musene enn tidligere studier har klart å gjøre.

Og nettopp det gjør at han nesten kan avkrefte at det musene spiser, er eneste årsaken til at det blir lite mus et år eller to etter hverandre.

– Jeg ser ut fra mine analyser at de spiser veldig mye forskjellige ting. Da konkluderte jeg med at det er lite sannsynlig at en av disse tingene, blant alt de spiser som gjør at hele populasjonen blir redusert.

Andre mulige forklaringer

Men det er andre teorier og forklaringer på dette fenomenet som har blitt brukt.

– En annen forklaring kan være at det er mye rovdyr nå. Når det er mye mus, får rovdyrene mye mat. Når de får ekstra god mattilgang, kan de reprodusere seg mer og overleve bedre. Det gjør at de blir flere, som igjen fører til at de trenger mer mat og spiser flere mus, forteller Neby.

– Av de forklaringene vi har, er det denne som kanskje er den beste, selv om den heller ikke forklarer alt.

En tredje teori er at nedgangen i antall mus har med stress å gjøre.

– Noen mener mus blir stresset på grunn av matmangel og at de kjemper om de samme ressursene, eller at de blir stresset på grunn av at de lukter at det er mye rovdyr.

– Ingen av disse forklaringene kan forklare alt, men kanskje en kombinasjon av dem er det som er det mest riktige, sier Neby.

En av de rundt 200 musefellene som er plassert i Østerdalen.
En av de rundt 200 musefellene som er plassert i Østerdalen.

Alt henger sammen med alt

I naturen er det mye som henger sammen. Hvis det skjer noe et sted, får det ofte konsekvenser et annet sted.

I år med få mus endres flere ting – nesten som dominobrikker som faller mot hverandre.

– Rovdyrene som har blitt mange på grunn av god tilgang på mat i et par år, vil nå oppleve matmangel. De får en tøffere hverdag som igjen gjør at de går ned i antall.

– De har andre ting de kan spise, men mus er et veldig lett måltid. Det er som å ha en Burger King på hvert hjørne når det er museår.

Dette går utover jaktkortene våre.

– Når rovdyrene ikke har mus tilgjengelig, går de etter annen mat, for eksempel rypekyllinger og andre byttedyr, som igjen går utover det vi kan jakte på til høsten. Dette går igjen utover oss til slutt, forteller Neby.

– Hvorfor er forskningen din viktig?

– Det er viktig å forstå naturen vår, men det er spesielt viktig nå når vi er midt oppe i en periode med store endringer i naturen med bakgrunn i klimaendringene. Det blir ekstra viktig å se på hva som skjer med naturen nå, sier Magne Neby.

Referanse:

Magne Neby: The role of diet in vole population cycles. Doktoravhandling ved Høgskolen i Innlandet, 2022. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS