En klatremus i skogen.
En klatremus i skogen.

Nå er det overraskende mye mus på Østlandet

I vår var det nesten ingenting. Men i løpet av sommeren er det blitt født masse mus.

Resten av landet får neppe noe toppår for smågnagere. Men det kan komme neste år.

Lenge var smågnagerårene – mer kjent som museår eller lemenår – borte fra norsk natur. Men så rundt tusenårsskiftet kom de tilbake.

Nå er de her igjen for fullt.

Pass på hytter og hus

– Ja, det har bygd seg opp i løpet av sommeren. På Finnskogen der jeg driver med forskning er det veldig mye mus. Men lenger nord mot Trysil er det ikke kommet så mye ennå, sier Jørund Rolstad som er forsker hos NIBIO, til forskning.no.

Han følger hvert år med på museutviklingen og oppfordrer folk på Østlandet som er redd for å få mye mus i hytter og hus, om å være litt ekstra oppmerksomme i månedene framover.

– Det er antakelig på det sentrale Østlandet at det er aller mest nå.

Har skutt i været

Rolstad er overrasket over hvor fort det har gått.

For da han telte mus i skogen i vår, fant han nesten ingenting. Men i løpet av sommeren har musebestanden på Østlandet skutt i været.

NIBIO-forskeren rapporterer at det er spesielt mye klatremus. Også skogmus ser han en god del av. Den siste er frøspiser og nyter ganske sikkert godt av at det har vært mye kongler på trærne.

Både klatremus og skogmus kan trekke inn i hytter og hus.

– Blir det en del snø til vinteren som musa kan hjemme seg under, så kan vi kanskje få enda mer mus neste år, varsler Rolstad.

Lemenår i 2021?

Rolf Anker Ims som forsker på smågnagere ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, tror det kan bli et toppår for lemen og markmus enten i 2021 eller 2022.

Dette er begge smågnagere med ganske regelmessige sykluser i bestanden. Disse syklusene topper mellom hvert 3. og hvert 5. år.

Ims varsler at Nord-Norge kanskje ikke får noen topp i smågnagerbestanden før i 2023.

Smågnagerårene er kommet tilbake

Det er etter årtusenskiftet at smågnagerårene har kommet tilbake i norsk natur. Da hadde de vært forsvunnet i mange år.

Året 2014 var et museår folk og forskere knapt har opplevd maken til.

Da ble naturen proppfull av både klatremus og markmus. Turgåere kunne i skogen også se mye av noen merkelige blåsvarte mus. De lå døde på stier og i bekker.

Dette var skoglemen.

– Det kan gå både åtte og ti år mellom hver gang det blir mye skoglemen, forteller Jørund Rolstad.

Jørund Rolstad er forsker hos NIBIO.
Jørund Rolstad er forsker hos NIBIO.

Antakelig er ikke rovdyr som rev særlig interessert i å forsyne seg med denne spesialiserte mosespiseren. Den smaker muligens vondt. Men rev og andre rovdyr dreper gjerne skoglemenet.

Det er derfor du med mange års mellomrom plutselig kan se mye av disse blåaktige smådyrene ligge døde i skogen.

Redusert til 1/100

Under det ekstreme museåret 2014 krøp det på hvert mål (1000 kvadratmeter) skogbunn i deler av Sør-Norge hele 70 til 100 mus.

Så vinteren etter kollapset hele denne enorme smågnagerbestanden. I 2015 var det bare 1/100 så mye mus i skogen som det var året før.

Når smågnagerårene nå er tilbake, så ser naturforskere hvor viktige disse svingningene er for norsk natur. Med mye smågnagere kan rovfugler, ugler, rev, huggorm og mårdyr som røyskatt og snømus fråtse i mat.

De blir i stand til å reprodusere voldsomt.

Rev og ugle får det tøft

Med mer mus og lemen blir det også lettere for hareunger å få være fred for rovdyrene. Sånn blir det også mer hare.

Men når smågnagerbestanden kollapser året etter, så er det i stedet ekorn, småfugler og hareungene som må bøte med livet.

Og etter hvert er det rovdyrene selv som sulter ihjel eller ikke får unger. Både rev, ugle og andre musespisere får det veldig tøft når smågnagerne blir borte.

Hva som er årsaken til at denne gigantiske pulsen i norsk natur begynte å slå igjen for rundt 20 år siden, vet ikke forskerne.

Men de har noen hypoteser.

Hva er forklaringen på at denne karen plutselig får veldig mange kompiser i skogen?
Hva er forklaringen på at denne karen plutselig får veldig mange kompiser i skogen?

Blåbærhypotesen

Kan blåbæra være forklaringen?

Hypotesen går i korthet ut på at når det et år blir mye blåbær, så tvinges blåbæra til å bruke mindre energi på det som kalles antibeitestoffer. Dette er giftstoffer planter lager for ikke å bli spist. Blåbæra dytter antibeitestoffer ut i bladene sine.

Blir blåbærlyngen mindre giftig så kan Norges vanligste mus – klatremusa –fråtse i blåbærlyng.

En annen hypotese handler om snødekket om vinteren. Blir det bra med snø, kan musa leve beskyttet under den. Lite snø og mye kulde gjør at mus får det tøffere.

Nok en hypotese handler om musespiserne. De to mårdyrene røyskatt og snømus spiser nemlig enorme mengder mus. Er det lite mus, må de klare seg uten nye barnekull og får etter hvert langt færre unger. Da får igjen skogmus, klatremus og markmus nye muligheter til å formere seg voldsomt. Sånn svinger det med noen års mellomrom.

– Mest sannsynlig er det flere faktorer som spiller sammen når vi får smågnagerår, sier Jørund Rolstad ved NIBIO. Det får vi gjerne med 3 til 5 års mellomrom. Altså sånn i gjennomsnitt hvert 4. år.

Rolf Anker Ims ved Universitetet i Tromsø mener at forskerne etter hvert har fått en god forståelse av hvilke faktorer som kan gi regelmessige smågnagerår, samtidig som han understreker ordet kan.

– Både interaksjoner med beiteplanter og naturlige fiender (rovdyr og sykdomsorganismer) er sannsynlige kandidater. Det som ennå er uavklart er den reelle viktigheten av disse ulike prosessene og interaksjonene, sier Ims.

Powered by Labrador CMS