Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Denne kongeørnungen ble fotografert under sjekk av et reir i Finnmark i 2024. Den var da 53 dager gammel og DNA-analyser viser at det var en hunn.(Foto: Arve Østlyngen)
Hvor i Norge klekkes det flest kongeørn?
Kongeørna i Norge får få unger. Men antallet er stabilt.
Overvåkingen av kongeørn i Norge er todelt. På den ene siden føres det sporadisk oversikt over hekkende par i hele landet. Samtidig gjennomføres det årlig såkalt intensiv overvåking i tolv områder. Der registreres hekking og produksjon av unger. Det er for å følge bestandens utvikling over tid.
Forskerne i Rovdata kan nå presentere resultatene fra årets intensive overvåking.
Liten økning
Voksne kongeørner lever i par med store territorier. De har som oftest reir flere plasser. En hekking regnes som vellykket når det er observert unger som er eldre enn 50 døgn.
– I år er det registrert totalt 46 vellykkede hekkinger og 58 unger eldre enn 50 døgn i intensivområdene. Den gjennomsnittlige produksjonen av unger var på 0,32 unger.
Det forteller Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Dette er høyere enn i 2023. Da ble det registrert 44 vellykkede hekkinger og 50 unger. Ungeproduksjon var på 0,28.
Lyktes best i Lund
Hvert intensivområde består av 15 faste territorier for kongeørn. De blir fulgt opp i flere årlige besøk.
Flest vellykkede hekkinger ble registrert i Lund og Finnmarksvidda. Der var det henholdsvis elleve og ti unger fordelt på sju territorier.
Færrest ble registrert i Aure og Møsvatn. Der var det én unge i hvert område.
– Vi ser at forskjellen i ungeproduksjon per territorium mellom de ulike intensivområdene er litt mindre i år enn i fjor, sier Kindberg.
Høyest ungeproduksjon var i Lund (0,73) og på Finnmarksvidda (0,67). I Møsvatn og Aure var det kun 0,07 unger per territorium.
Kartet viser de 12 utvalgte områdene med intensiv overvåking av kongeørn i Norge. Hvert område består av 15 faste territorier (røde prikker) som følges opp årlig.(Kart: Rovdata)
Stabilt lav ungeproduksjon
6 av intensivområdene har blitt overvåket siden 1990-tallet gjennom tidligere Program for terrestrisk naturovervåking (TOV). I år ble det registrert en produksjon i disse områdene på 0,31. Det er opp fra 0,18 i fjor.
– Etter et fall i ungeproduksjonen i TOV-områdene i 1992–2012 har produksjonen vært stabilt lav i perioden 2013–2024, forklarer Kindberg.
Produksjonen i de andre seks intensivområdene har også vært stabilt lav på nivå med TOV-områdene i denne perioden.
Det er mange faktorer som kan påvirke hekking hos kongeørn. Blant annet tilgang på byttedyr og vær og temperatur under hekking. Mye snø etter at rugeperioden har startet, kan påvirke hekkingen negativt. Det samme kan bløte og kalde vårer.
Annonse
Stabil voksenoverlevelse
I to av områdene med intensiv overvåking (Finnmarksvidda og Fauske) overvåker forskerne overlevelse hos voksne. Den kan ha stor betydning for utviklingen av bestandene hos kongeørn.
Det ble påvist 18 ulike voksne individer i området Finnmarksvidda gjennom DNA-analyser av fjær og prøver fra unger. Blant disse var 6 hanner og 12 hunner. Året før var det 21 voksne.
I Fauske ble det påvist 14 ulike voksne individer. Der var det 6 hanner og 8 hunner. Det er én færre enn året før.
Forsker Oddmund Kleven i Rovdata forteller at årlig overlevelse av voksne ørn på Finnmarksvidda ble anslått til 0,89 i 2012–2023 og til 0,84 i Fauske i 2015–2023.
– Det var ingen forskjell i estimert overlevelse mellom år eller kjønn verken på Finnmarksvidda eller i Fauske, sier Kleven.
Kongeørnbestanden i Norge overvåkes gjennom en intensiv og en ekstensiv overvåking.
I den intensive overvåkingen kartlegges hekkestatus og ungeproduksjon i tolv faste områder i hele landet. Målet er å følge med på endringer i bestanden.
Hvert intensivområde består av 15 faste territorier for kongeørn. Disse blir fulgt opp i flere årlige besøk.
I to intensivområder (Fauske og Finnmarksvidda) blir det også samlet inn DNA for å overvåke årlig overlevelse hos voksne ørner.
DNA-prøvene analyseres ved NINAGEN hos Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim
Seks av intensivområdene har vært overvåket siden 1990-tallet gjennom Program for terrestrisk naturovervåking (TOV).
Den ekstensive overvåkingen ser på nåværende og tidligere hekketerritorier for å få oversikt over antall hekkende par. Denne overvåkingen er mindre regelmessig enn den intensive.
Overvåkingen utføres gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt på oppdrag fra Miljødirektoratet.
Data fra begge overvåkingsmetodene registreres i Rovbase. Det er en database for overvåking av store rovdyr og kongeørn.
Dataene brukes til beregning av bestanden hvert femte år.
Resultatene fra den intensive overvåkinga rapporteres inn til Rovdata.
