Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.

Høye drønn skremmer, men skaper ikke panikk i kuflokken. I forsøket gjemte kvigene nærmest testområdet seg i skogen mens Forsvaret testskjøt.
Høye drønn skremmer, men skaper ikke panikk i kuflokken. I forsøket gjemte kvigene nærmest testområdet seg i skogen mens Forsvaret testskjøt.

Hvor skuddredd er egentlig Dagros?

Da Forsvaret gjennomførte testskyting i Ulvådalen i Elverum, var forskerne på plass for å se hvordan husdyrene reagerte på støyen.

I løpet av to dager i fjor sommer ble det avfyrt 20 granater på artilleristandplassen i Ulvådalen i Elverum. Forsvaret har med jevne mellomrom behov for å gjennomføre slike testskytinger.

Dette kan være skjemmende støy for folk og dyr i nærområdet. Da er det viktig med god kommunikasjon og informasjon om hva som skal skje og når det skal skje.

Grete Jørgensen er dyreatferdsforsker og prosjektleder i NIBIO. Sammen med kollegaer og samarbeidspartnere ved Nord universitet, observerte hun adferdsendringer hos husdyr på nærliggende beiter.

Ved hjelp av droneopptak, aktivitetssensorer, GoPro-kamera og GPS, analyserte de dyras reaksjoner før, under og etter testskytingen. Forsvarsbygg bidro med støy- og vibrasjonsmålinger.

Dronebilde av de åtte kvigene på beite nærmest skytefeltet.
Dronebilde av de åtte kvigene på beite nærmest skytefeltet.

Lydnivå over smerteterskelen

Det høyeste testskuddet målt med støymåleren i beiteområdet var på 101 desibel. Ja vel, hva betyr så det?

Ifølge Arbeidstilsynet ligger en normal samtale på 65 desibel, mens et rop kan komme opp i 80. For hver gang lydeffekten dobles, økes nivået med tre desibel. Det vil si at effekten av støy målt til 83 desibel er dobbelt så høy som ved 80.

Når støymålerne registrerte skudd med 101 desibel, var det med andre ord syv ganger høyere enn et høyt rop på 80.

– En studie av hørselen til de vanligste produksjonsdyrene våre, viser at de hører lyder med høyere frekvenser og har generelt en større hørselsbredde enn oss mennesker. Det betyr at de hører både lavere og høyere lyder enn oss. Derfor er det så viktig å observere dyrene under ulike forhold. For lyder som vi mennesker ikke reagerer, på kan husdyrene oppfatte som støy, forteller Jørgensen.

Studiene forskerne refererer til av dyras hørsel, er av eldre dato, noen fra 1969, andre fra 1998. Helt nye data finnes faktisk ikke. Kanskje fordi forskningsmetodene for å undersøke hørsel i detalj regnes som uetiske.

Kanonen som testskyter langdistanseartilleriet med rekkevidde på 40 kilometer.
Kanonen som testskyter langdistanseartilleriet med rekkevidde på 40 kilometer.

I dag observerer forskerne heller dyras atferd for å se hvor mye støy som skal til før de trekker seg unna eller viser atferdsendringer som tyder på ubehag, som i dette tilfellet.

– Forskning har vist at terskelen for når storfe oppfatter lyd som smertefull ligger på rundt 90–100 desibel. Fysisk skade i øret oppstår ved 110 desibel, forteller Jørgensen.

Til sammenligning har det menneskelige øret en smertegrense ved cirka 140 desibel, ifølge Store medisinske leksikon, selv om skader kan oppstå på lavere nivå.

Stopp. Frys.

Nærmest skytefeltet gikk åtte kviger på utmarksbeite. Det var disse som viste den sterkeste reaksjonen da testskuddene ble avfyrt.

De som lå, spratt opp på beina, og alle ble stående og lytte oppmerksomt etter hvor lyden kom fra. Ingen dramatisk reaksjon tenker du kanskje. Men dette er gjerne den naturlige førstereaksjonen på fare.

– Stopp. Frys. Det er ofte det første dyr gjør når de blir skikkelig skremte. I dette tilfellet var det ingen visuelle tegn på rovdyr eller annen grunn til fare. Det var bare en høy lyd og vibrasjoner i bakken. Så første prioritet for dyra var å stoppe det de drev med, lokalisere hvor lyden kom fra og vurdere om den var farlig, forteller atferdsforskeren.

Deretter gjemte de seg.

Melkekyr på et nærliggende utmarksbeite fant raskt veien hjem til fjøset da testskytingen begynte.
Melkekyr på et nærliggende utmarksbeite fant raskt veien hjem til fjøset da testskytingen begynte.

– Kvigene trakk inn i skogen for å gjemme seg. De gikk ut av synsfeltet for GoPro-kameraet, men ved hjelp av drone kunne vi observere at de løp litt, hoppet og spratt. Men vill panikk var det ikke, heldigvis. Kanskje ville vi sett mer av det hos andre husdyrslag, som rein eller hest. Men rein var det ikke i området, og hestene var tatt hjem i forkant av testskytingene, sier Jørgensen.

Gikk til fjøset

På et annet utmarksbeite litt lenger unna var det noen melkekyr som raskt trasket hjem da de første skuddene smalt.

– Vi har dessverre ikke visuelle observasjoner av disse dyra, så vi vet ikke helt hvor sterk reaksjonen var. Det vi vet etter data hentet fra GPS-loggere og samtale med bonden, er at melkekyrne avsluttet dagens beiting og gikk hjem til fjøset, uten at det var noe panikk knyttet til det, forteller hun.

Det ble altså ikke registrert noen stor dramatikk, men det er likevel en ulempe når dyra mister verdifull beitetid og kanskje må fores hjemme i stedet for å få benyttet seg av utmarksbeitet.

Nysgjerrige kviger undersøker støymåleren på beitet.
Nysgjerrige kviger undersøker støymåleren på beitet.

Forstyrret i viktig hvile

– Våre observasjoner viste at støyen avbrøt den veldig viktige liggeatferden til både kvigene og melkekyrne. Storfe har behov for å ligge og hvile rundt halvparten av døgnet. Det er svært viktig at de får hvilt seg nok så de får drøvtygd maten sin skikkelig, forteller forskeren.

Slike forstyrrelser kan være et problem over tid, men Jørgensen mener det er lite trolig et problem i så avgrenset tidsrom som det var snakk om her ved disse testskytingene.

Siden kvigene ikke blir melket enda, vil også de negative konsekvensene for produksjon være svært begrenset.

I tillegg er det utrolig hva man kan venne seg til.

– Kvigene ble synlig sterkt påvirket av de første skuddene, men etter hvert ble de mer tilvendt. Da det 14. skuddet gikk var det ikke alle som orket å reise seg en gang. Bare to kviger spratt på beina, mens resten ble liggende. Det er det vi kaller habituering, eller tilvenning, informerer hun.

Atferdsforskeren mener slike studier som dette er svært viktig for å få en bedre forståelse av hvordan husdyra har det på beite.

– Vi vet så lite om hørselen til dyra våre, sier hun. Det er ikke lett å gjøre kontrollerte forsøk for å finne ut av tålegrensen. Derfor er det så viktig å få gjort slike studier for å observere hvordan dyra takler ulikt støy.

Melkekyr på et nærliggende utmarksbeite fant raskt veien hjem til fjøset da testskytingen begynte.
Melkekyr på et nærliggende utmarksbeite fant raskt veien hjem til fjøset da testskytingen begynte.

God kommunikasjon er nøkkelen

Man skulle kanskje tro at bøndene var skeptiske til en slik testskyting så nær husdyras beiteområder. En vanlig bekymring ville være at dyra fikk panikk og løp gjennom gjerder, ut på veier og slik skadet seg.

Men bare tre av de 14 gårdbrukerne forskerne var i kontakt med trodde dyrene deres ville reagere noe særlig på støyen. Jørgensen mener dette handler om god kommunikasjon, forståelse og informasjon.

Forskerne fremhever god kommunikasjon mellom Forsvaret og bøndene som et viktig virkemiddel for å forebygge konflikter.

– Informasjon om tidspunkt i god tid før testskytingen gjør at bøndene kan ta stilling til om de vil hente dyra hjem i forkant. I tillegg har de fått en avgrenset tidsperiode å forholde seg til, og allerede fra start vet de hvor lenge prøveskytingen kommer til å vare.

– Prosjektet var veldig lærerikt. Vi ønsker å takke Forsvarsbygg for oppdraget og gårdbrukerne for godt samarbeid, avslutter Jørgensen.

Referanse:

Grete Jørgensen mfl.: Effekt av skytestøy på atferd og produksjon hos husdyr. Undersøkelser rundt forsvarets artilleristandplass 40 km i Elverum. NIBIO-rapport, 2020.

Om prosjektet

Prosjektet var et oppdrag fra Forsvarsbygg og ble ledet av forsker Grete Jørgensen, stasjonert på NIBIO Tjøtta. Forsker Lise Grøva (Tingvoll) og seniorforsker Inger Hansen (Tjøtta) gjennomførte feltarbeidet i Ulvådalen sammen med avdelingsingeniørene Anne de Boer og Marius Bless fra Tingvoll. I tillegg deltok bachelorstudent Marte Liengen Sørslett ved Nord universitet Steinkjer i feltarbeidet og analyserte atferd fra videoopptak av storfe.

Powered by Labrador CMS