forskning.no har gått gjennom statistikken for doktorgrader påbegynt i 2006 og 2008. Disse kandidatene skulle vært ferdig etter tre-fire år, om de fulgte normert løp. Vi har sett på tallene åtte og seks år etter oppstart, for å ta høyde for permisjoner og annet gyldig fravær. Tallene er hentet fra NSD.

I 2006 begynte 63 håpefulle psykologer på doktorgraden ved fire universiteter i Norge. Av disse har 70 prosent fullført. To år senere startet 62 kandidater på doktorgraden, 58 prosent har fullført.

Men tallene skjuler store sprik mellom universitetsbyene.

En av fire droppet ut i Oslo

Det kan nemlig se ut som kandidatene har dårligst odds for å bli ferdig i hovedstaden.

Ved Universitetet i Oslo har langt færre kandidater klart å fullføre på henholdsvis åtte og seks år. 

I Bergen derimot gikk det bedre for kandidatene i de to årskullene. 

Lav gjennomstrømming i små miljøer

Også UiT og NTNU tilbyr doktorgrad i psykologi. Her starter det få kandidater. Av de sju som startet i Tromsø i 2006 eller 2008, har bare to fullført. Ved NTNU startet 14 kandidater de to årene. Her har åtte fullført.

Instituttleder Magne Arve Flaten ved Psykologisk institutt ved NTNU mener tilfeldigheter er årsaken til dårlig fullføring i 2008-kullet. Her har to av seks kandidater kommet i mål med doktorgraden i løpet av seks år.

– Det var få kandidater som ble tatt opp både i 2006 og 2008. Forskjeller i gjennomstrømmingen av disse kandidatene skyldes tilfeldige årsaker, sier Flaten til forskning.no.

Noen kandidater har sluttet på programmet, eller hatt rettighetsbaserte permisjoner. Andre har kombinasjonsstillinger, det vil si at de tar psykologspesialisering og doktorgrad i integrert løp, forteller professoren.

Vi må derfor være forsiktige med å konkludere ut fra det lavet antallet kandidater, sier Flaten.

Til tross for usikkerhet og lave tall: Flaten legger til at de kontinuerlig jobber med å forbedre gjennomstrømmingen.

UiB tror forskerskoler har æren

Universitetet i Bergen satset på å styrke og opprette flere forskerskoler rundt 2006/2007, ifølge seniorkonsulent Helen Catherine Green ved forskerutdanningen ved Psykologisk institutt.

På samme tid begynte kandidatene i kullene forskning.no har undersøkt.

– Det ble et krav at kandidatene skulle være medlem av en forskerskole og en forskningsgruppe, for at kandidatene skulle få en tettere tilknytning til fagmiljøene ved fakultetet.

– Vi mener dette har hatt en positiv effekt på fullføringsandelen, sier Green.

I tillegg krevde UiB allerede på det tidspunktet at kandidatene skulle ha minst to veiledere.

– Fremdriftsrapportering var også da et krav. Både kandidater og hovedveileder må rapportere årlig om progresjon, tilføyer Green. 

Trøbbel med tall i Oslo

Det har ikke vært enkelt og tatt lang tid å få ut kommentarer fra Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo.

Vi spurte om årsakene til en fullføringsandel på 63 prosent for de to årskullene - og hvilke tiltak som er gjort for å bedre gjennomstrømmingen.

Forskningsleder Anne Inger Helmen Borge sa til forskning.no at gjennomstrømmingen ved instituttet er god. Hun henviste videre til forskningsrådgiver Vera Østensen.

Ifølge Østensen har instituttet hatt problemer med registeringen av doktorgradskandidatene. De har ført permisjoner og forlengelser på ulike måter gjennom årene, og det har gitt upålitelige tall. Dette er nå ryddet opp tilbake til 2009. 

Tallene forskning.no har fått fra NSD for 2006-kullet, stemmer allikevel med tallene vi fikk fra Psykologisk institutt.

Østensen viser også til at i likhet med NTNU tar flere kandidater ved UiO doktorgraden samtidig som de oppnår spesialistkompetanse i psykologi.