For mange er det selve vinnerloddet: stipendet som gir deg muligheten til å ta doktorgraden. Du får lønn i tre-fire år, veiledning fra en erfaren forsker og arbeidsplass blant eliten på faget ditt. Alt ligger til rette for suksess.

Men det går dårlig for mange. De dropper ut eller sliter i årevis på fritiden for å bli ferdig. Bare rundt 65 prosent er ferdig etter seks år, viser tilstandsrapporten som Kunnskapsdepartementet gir ut.

Mens frafallsprosenten på 29 prosent i videregående skole vekker stor oppmerksomhet blant politikere, medier og folk flest, er det langt færre som er opptatt av at vi lønner skarpe hoder for å ta en doktorgrad de ikke fullfører.

Departementet redegjør hvert år for hvor det går best og dårligst. Matematisk-naturvitenskapelige fag, medisin og teknologi lykkes bedre enn samfunnsfag og humaniora.

Har sjekket tallene nøyere

forskning.no har sett nærmere på tallene. Vi gikk tilbake til kullet som startet i 2006. I dag skulle de hatt Norges høyeste utdanning på sitt felt. De skulle ha vært i begynnelsen av sin forskerkarriere, og utdannet lektorer, psykologer og økonomer og forsket seg fram til ny kunnskap og løsninger på fremtidens utfordringer.

Men av de 1590 kvinnene og mennene som startet på doktorgraden i 2006, er det bare 65 prosent som klarte å fullføre i løpet av seks år, ifølge departementet.

forskning.no gikk grundigere til verks med tall vi spesialbestilte fra Norges samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD). I syvende og åttende året klarer noen få å bli ferdige, men så tørker det ut. Bare 2,3 prosent av etternølerne leverer etter ti år, ifølge NSD.

Men prosentene skjuler store forskjeller. På fag som medisin, odontologi og idrettsfag kommer de fleste i mål - bare 14 prosent fullfører ikke sin doktorgrad. Mens det på humaniora, samfunnsvitenskapelige fag, og pedagogikk er over tretti prosent som ikke blir ferdige.

Dårlig går det også for de som skal ta doktorgraden i økonomiske og administrative fag.

forskning.no gravde enda dypere, og fant at det ikke bare handler om fagdisiplin, men også om institusjon.

Velg by med omhu

Hvor du velger å ta doktorgraden, kan være avgjørende for om eller når du blir ferdig. Vi fant store sprik da vi sammenliknet kandidater i samme fag ved ulike institusjoner.

Mens noen institusjoner klarer å få ni av ti gjennom til doktorgrad på enkelte fag, klarer andre bare å lose halvparten gjennom på akkurat samme faget.

Vi valgte ut fire fag: økonomi, jus, informatikk og psykologi. I tillegg så vi på humaniora-fagene som helhet.

Hver tredje doktorgradsstipendiat i økonomisk-administrative fag bryter avtalen om å fullføre en doktorgrad med institusjonen, eller de er svært forsinket. Men her er det stort sprik mellom de ulike lærestedene.

I en serie artikler denne uken vil vi gå gjennom noen av tallene, og vise hvor det lønner seg å starte doktorgraden, og hva institusjonene har gjort med den lave gjennomstrømmingen.

Vi starter med humaniora - der Bergen er byen som gjør det best.

Les artikkelen: Størst doktorfrafall fra humanistiske fag i Oslo

Bak tallene skjuler det seg mange personlige nederlag. Det er en belastning å ikke komme i mål. Disse historiene vil vi også fortelle mer om i dagene framover.

Men det finnes også seire. Thorleif Hamre kom i mål etter 20 år. Les hans historie.

Artikkelen er oppdatert 17.12.15