Siv Grethe Aarnes er leder for Nibios laboratorium på Svanhovd. Hun analyserer hår, vev og ekskrement fra brunbjørn for å finne DNA.

Hun arrangerer også quiz for å lære folk i lokalmiljøet hvordan bjørnemøkka ser ut, slik at de kan hjelpe til med å samle inn riktig møkk og levere til analyse.

Nedover i denne artikkelen kan du også ta bjørnebæsjquizen. Svarene finner du i bildegalleriet helt nederst.

DNA-analyser av avføring og hår fra bjørn kan blant annet fortelle forvaltningen hvordan det står til med landets brunbjørnbestand. I Norge er det et minimumsmål om 13 ynglinger i året, det vil si 13 nye bjørnefamilier i året. DNA kan gi informasjon om både art, individ, kjønn og slektskap.

Hva spiser bjørnen?

I flere år har Aarnes studert hvordan bjørnens diett påvirker utseende på bæsjen.

– Vi deler bæsjen inn i ulike grupper: «kadaver», «maur», «gress» og «bær».

• Les også: Bæsjen avslører bjørnens liv

– Hos bjørnen går ting raskt gjennom tarmen. Vi kan derfor se tydelig hva bjørnen har spist fordi maten ikke er ordentlig brutt ned. For eksempel kan vi se hele bær, beinbiter og kroppsdelene til maur og andre insekter, sier Aarnes.

Bjørnens diett varierer med årstidene, og dermed endrer også avføringen karakter. Om våren spiser bjørnen mye maur, fjorårets bær og åtsel av for eksempel rein og elg. Bjørnen kan også jakte på elg, dersom muligheten byr seg, men da er den avhengig av skaresnø.

Viktig med bæsj fra brunbjørn

– Om lag 50–60 prosent av prøvene vi får inn inneholder DNA fra brunbjørn, forteller Aarnes.

Resten av møkka stammer fra en annen art, for eksempel rev, eller er av en kvalitet som ikke kan brukes.

Hvis flere klarer å kjenne igjen og levere bjørnemøkk til analyse, så vil laboratoriet få inn flere prøver fra riktig art. Jo flere prøver som analyseres, desto bedre oversikt får forskerne og forvaltningen over brunbjørnbestanden.

Møkk blir samlet inn av Statens naturoppsyn, elgjegere, beitebrukere og andre brukere av utmark. Prøvene sendes deretter til Nibios DNA-laboratorium i Pasvikdalen i Finnmark. I skogen rundt forskningsstasjonen bor en stor andel av Norges brunbjørner.

– Dataene vi har nå, gir oss mange muligheter til å forske på ulike biologiske spørsmål. Som for eksempel populasjonsstørrelse, antall individer som formerer seg eller hvor mange bjørner som oppholder seg i et område, sier bjørneforsker Alexander Kopatz.

Databasen består nå av mer enn 16 000 prøver fra over 3500 bjørner fra blant annet Norge, Sverige, Finland, Russland, Canada og USA.

Hvilken bæsj er det lettest å kopiere DNA fra?

Bjørnens diett kan påvirke hvor lett, eller vanskelig, det er å isolere og kopiere DNA fra tarmceller i avføringen. Dette er årsaken til at Aarnes kategoriserer prøvene i ulike grupper, basert på hva bjørnen har spist.

Nå analyserer forskerne alle DNA-funnene fra ekskrementprøver innsamlet i perioden 2009–2014. Hensikten er å se om det er noen sammenheng mellom hvilken sesong prøven er samlet inn, hva bjørnen har spist og andelen positive prøver forskerne kan ha nytte av.

– For eksempel kan kategorien «kadaver» gi negativt resultat, forteller Aarnes. Denne type avføring inneholder mye fett som blokkerer porene i filteret under DNA-isoleringen.

– I Sverige samler de bare inn prøver om høsten. Det kan skyldes at de i stor grad bruker jegere til å hjelpe seg med innsamlingen, men det kan også skyldes at bjørnen spiser mye blåbær om høsten, og at blåbærbæsjen er kjent for å være god å ha med å gjøre, sier Aarnes.

De foreløpige analysene fra laben på Svanhovd bekrefter blåbærbæsjens gode rykte.

– Vi ser at prøver som inneholder blåbær, oftere gir positivt resultat. På sommeren synker andelen positive prøver, og det kan skyldes gress. Det er en type bæsj som ikke er så bra fordi enzymer i plantene kan forstyrre DNA-kopieringen, sier Aarnes.

Samtidig legger hun til at været også spiller en rolle. Både regn og mye sol og varme kan forringe DNA-kvaliteten.

I Norge skjer den største innsamlingen av bjørneprøver på høsten, fordi jegerne hjelper til, men folk kan levere prøver hele året.

– Det har vært diskusjoner om hva som er det beste innsamlingstidspunktet i det internasjonale forskningsmiljøet. Men, vi er avhengige av å vite når bjørnen kommer ut av hiet og om de kommer ut med unger. Da må vi også ha overvåkning tidligere på året, sier Aarnes.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer

Fact: Click to add text