Denne artikkelen er produsert og finansiert av Diakonhjemmet sykehus - les mer
Fysioterapeut Kristine Røren Nordén har forsket på måling av fysisk form og effekt av personlig tilpasset trening med høy intensitet. Du ser henne i midten av bildet.(Foto: Kjell Håkon Larsen / Diakonhjemmet sykehus)
Ny forskning: Denne treningen gir pasienter med leddsykdommer bedre helse
Pasienter med revmatisk sykdom har økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Ny forskning viser at intensiv, tilpasset intervalltrening kan ha god effekt på hjertehelsen hos disse pasientene.
– Det er veldig bra at pasientene tålte treningen uten at sykdommen deres ble
verre, sier Kristine Røren Nordén.
Hun har nylig fullført sin doktorgrad. Hun
har forsket på hvordan fysisk form kan måles og forbedres hos pasienter med
revmatisk sykdom.
Forskningen viser at høyintensiv intervalltrening (HIIT) er
en trygg måte å trene på for disse pasientene. Å trene på den måten kan
forbedre hjertehelsen betraktelig og gi positive helseeffekter.
– Dette viser at trening med høy intensitet kan være en trygg og
effektiv del av behandlingen for disse pasientene, forteller Nordén. Hun var tidligere tilknyttet Diakonhjemmet sykehus i Oslo.
Langvarig effekt av trening med høy intensitet
I forskningsprosjektet ExeHeart
fikk pasienter med revmatiske sykdommer delta i et 12-ukers treningsprogram.
De
ble rekruttert gjennom den Forebyggende Hjerte-Revma-klinikken ved
Diakonhjemmet sykehus.
De fikk deretter veiledning for å drive trening med høy
intensitet av fysioterapeuter utenfor sykehuset.
Resultatene var lovende: Pasientenes fysiske form ble mye
bedre. Effekten varte dessuten utover perioden med veiledet trening.
Det tyder på at
pasientene fortsatte med trening på egenhånd etter først å ha fått tett
oppfølging.
Dette er treningsopplegget
Programmet hadde tre ukentlige økter: to med intervalltrening og én med jevn, lav intensitet. Intervalløktene fulgte en fast plan:
Start med ti minutters oppvarming i et tempo der du blir lett andpusten, men fortsatt kan prate.
Deretter gjennomførte deltakerne fire intervaller på fire minutter hvor de jobbet så hardt de kunne.
Mellom hvert intervall var det to-tre rolige minutter for å hente seg inn.
Til slutt avsluttet de med nedtrapping i rolig tempo. Hele økten tok rundt 40 minutter.
Hvordan måles fysisk form?
For å måle pasientenes fysiske form har Nordén brukt en test
som kalles Cardio Pulmonary Exercise Test (CPET).
Ut fra testen kan man se
hvordan kroppen fungerer under fysisk aktivitet. Den kan også se hva som reduserer
det som kalles aerob kapasitet. Det handler om kroppens evne til å ta opp og
bruke oksygen under aktivitet.
Hvis du har god aerob kapasitet, kan det gi lavere risiko
for hjerte- og karsykdommer.
Hvor god denne kapasiteten er, avhenger av samspillet mellom
hjertet, lunger, blodbane og muskulaturen som støtter skjelettet.
– Faktorer som alder, mengde kroppsfett og fysisk aktivitet
påvirker aerob kapasitet hos disse pasientene. Det er akkurat som i befolkningen
ellers. Men nivået er generelt lavere hos disse pasientene, forteller Nordén.
Kan tilpasse treningen til den enkelte
Hun fremhever at resultatet av CPET gjør det mulig å
tilpasse treningen til den enkelte. Dermed kan man få best mulig helsegevinst.
Annonse
– CPET er den beste testen vi har for å måle fysisk form.
Den kan brukes både for friske personer og pasienter med ulike sykdommer,
forklarer Nordén.
Forskerne testet også enklere metoder for å måle fysisk
form; det som betegnes som kondisjonskalkulatorer.
Det viste seg at slike
målemetoder kan være nyttige for å undersøke aerob kapasitet hos større
grupper. De kan også gi en pekepinn om en persons fysiske form.
Betydning for behandling av pasienter
Slike kalkulatorer bør imidlertid brukes forsiktig for
individuelle vurderinger i klinikken, konkluderer hun.
– Det
skyldes spesielt to ting: Det ene er at vi fant en klar trend der kalkulatorene
overvurderte pasientenes form. Det andre er at de heller ikke fanget opp
endringer over tid, forklarer Nordén.
Hun mener studien kan få stor betydning for hvordan
pasienter med revmatiske sykdommer blir fulgt opp.
– Vi ser nå at strukturert trening, som HIIT, kan gi stor
nytte for disse pasientene. Det er en type behandling som med fordel kan
benyttes av fysioterapeuter, mener hun.
Referanse:
Kristine Røren Nordén: Cardiorespiratory fitness in patients with inflammatory joint disease: Associations, validity of assessment and effects of an exercise intervention. Doktoravhandling ved Universitetet i Oslo, 2024. (Sammendrag)